United

nothing?
okkUPasjonen av vest-sahara og Behovet for fn-reforM.
Hva gjr FN egentlig i Vest-Sahara? 18 norske ungdomsorganisasjoner har mtt de som lever under okkupasjon og i eksil.

P kokePUnktet
Ungdommene i okkuperte Vest-Sahara er frustrerte og snakker om g tilbake til krig. Ikke fr de organisere seg, ikke kan de vise flagget sitt. Ytrer de feil mening om konflikten kan de bli buret inne.
I flyktningleirene p en slette i Algeries rken sitter deres slektninger. Ogs de er arbeidslse. De vet knapt hvordan de skal f dagene til g. For disse ungdommene, ofre av Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara, er det en uendelig lang vei til FNs korridorer. De venter alle p folkeavstemningen de har blitt lovet. Men Marokko nekter innfri inngtte avtaler. Mer enn 100 FN-resolusjoner fastslr deres rett til selvbestemmelse. Men selv det bringer ikke saken videre. United Nothing, kaller man FN p folkemunne i Vest-Sahara. FNs Generalsekretr uttalte i 2012 at flere utenlandske delegasjoner burde beske omrdet, slik at det kunne komme ut mer uavhengig informasjon. Det er avgjrende for at FN best skal kunne bidra til en lsning p konflikten, sa Ban Ki-Moon. 18 norske organisasjoner tok ham p ordet og reiste i 2012 til VestSahara og FN. Her er hva vi har lrt om en handlingslammet verdensorganisasjon som ikke er i stand til lse det siste gjenvrende kolonisprsmlet p det afrikanske kontinent. deltakende organisasjoner er: Arbeidernes Ungdomsfylking, Changemaker, FO-studentene, Fremskrittspartiets Ungdom, Industri Energis Ungdomsutvalg, KFUK-KFUM Global, Kristelig Folkepartis Ungdom, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, Norsk Mlungdom, Norsk Studentorganisasjon, PRESS, Rd Ungdom, Senterungdommen, Sosialistisk Ungdom, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, Stttekomiteen for Vest-Sahara, Unge Hyre, Unge Venstre. Publikasjonen og prosjektet er stttet av Norad, Fellesorganisasjonen og Industri Energi. opplag: 9500 Layout: Lars Svaland Hie foto: UN/Martine Perret (s.1, 10, 12), www.vest-sahara.no (s.2), UN.org (s.4), Magnhild Bgseth (s. 6, 21) Johnny Hvik (s. 8a), Kyle Tsigakis Hagen (s. 8b, 19), Sunniva Skjeggestad (s.9a), Leiv Martin Green (s.9b), Himanshu Gulati (s. 11), Erik Hagen (s.13, 14, 17a, 18, 23, 24), Atle Richter Schie (s. 22, 28), Njaal Neckelmann (s. 15, 16), Ingrid Aas Borge (17b), Andreas Srs (s. 20). Utgitt 27. februar 2013 isBn 978-82-303-2255-0

finn n feiL
P FNs kart er det n koloni igjen p det afrikanske kontinentet.

1945

2013

Alle andre tidligere kolonier i Afrika har ftt sin frihet. Bare ikke VestSahara. Konflikten om Vest-Sahara startet i 1975, da marokkanske styrker rykket inn i omrdet. Det hadde lenge ligget i kortene at VestSahara skulle bli selvstendig etter nesten hundre r som spansk koloni. Men istedenfor bli en egen stat, ble omrdet okkupert av Marokko fr Spania forlot det. FN fordmte inntoget, og Marokkos krav ble avvist av Den internasjonale domstolen i Haag. Under et regn av bomber, flyktet halve befolkningen stover. De slo seg ned i flyktningleirer srvest i Algerie. Der lever omkring 165.000 saharawier fortsatt. De aller fleste saharawiske ungdommene bor faktisk ikke i sitt eget hjemland. Enten har de vokst opp i flyktningleirene i Algerie, eller de har selv flyktet fra de okkuperte omrdene til Europa. Marokkanske styrker mtte uventet mye motstand fra saharawiene. Allerede da Vest-Sahara var en spansk koloni, hadde de organisert seg under frigjringsbevegelsen Front Polisario. Etter 16 r med vpnet konflikt inngikk Marokko og Polisario en vpenhvileavtale i 1991. Iflge avtalen skulle det gjennomfres en folkeavstemning i VestSahara i 1992 om hvorvidt landet skulle bli selvstendig eller innlemmes i Marokko. En FN-operasjon ble sendt dit for overvke vpenhvilen og gjennomfre folkeavstemningen. To tir senere har den enn ikke blitt avholdt. Marokko har viktige allierte. Blant dem finner man Frankrike, som forsvarer Marokko hver gang situasjonen i Vest-Sahara tas opp i Sikkerhetsrdet. Til n har f stater nsket kritisere Marokkos stttespillere for den uforbeholdne sttten.

Vest-Sahara har blant verdens rikeste fosfat- og fiskeforekomster. I tillegg er det store muligheter for olje- og gassfunn i landet. Bde norsk og internasjonalt nringsliv samarbeider med marokkanske myndigheter i de okkuperte omrdene. Denne sttten er med legitimere og finansiere den kostbare okkupasjonen. Den vedvarende konflikten er til avgjrende hinder for stabilitet, utvikling og konomisk integrasjon i Nord-Afrika. Det er hovedsakelig p grunn av konflikten om Vest-Sahara at Maghreb-unionen aldri har kommet i gang, og at Marokko ikke er med i den Afrikanske Union. Mangelen p samarbeid mellom Marokko og Algerie gjr det vanskeligere bekjempe terrorisme i regionen. I tillegg frer det til at Vest-Sahara fortsetter vre en hovedfartsre for migrasjon til Europa. EU samarbeider med marokkanske okkupasjonsmyndigheter i Vest-Sahara for stanse migrasjonen. Dette er i seg selv svrt kontroversielt: Ofte er det nemlig militret selv som str bak eller ser mellom fingrene p den organiserte smuglingen. Da vi beskte Vest-Sahara, dumpet marokkanske myndigheter afrikanske migranter i minefeltene i rkenen i det okkuperte Vest-Sahara. En avklaring av VestSaharas status vil lse disse akutte humanitre og politiske flokene. Norges posisjon er sttte FNs arbeid i Vest-Sahara. Men hva betyr det nr FN er handlingslammet i sprsmlet?

vest-sahara
den saharawiske arabiske demokratiske republikk.

BefoLkning:
I flyktningleirene 165.000, og i Polisario-kontrollerte omrder rundt 30.000. I de okkuperte omrdene er det uklart, kanskje 250.000 marokkanske bosettere, og 100.000 saharawier. I tillegg er det rundt 160.000 marokkanske soldater og politi.

areaL:
266.000 km2. Grenser til Marokko i nord, Mauritania i st og sr og Algerie i nordst.

hovedstad:
El Aain

sPrk:
Hassanya-arabisk

natUrressUrser:
Fosfat, fisk og muligens olje.

1884:
Vest-Sahara blir spansk koloni.

1979:
Mauritania trekker seg ut av Vest-Sahara etter ha blitt sltt militrt av Polisario. Marokko rykker inn i omrdet som Mauritania tidligere hadde okkupert.

1963:
FN inkluderer Spansk Sahara (senere Vest-Sahara), p listen over territorier der innbyggerne har rett til selvbestemmelse. FN krever at Spania skal respektere denne retten.

1991:
Etter en 16 r lang krig, forhandler FN fram en vpenhvile mellom Marokko og Polisario. Betingelsen var at en folkeavstemning om omrdets status skulle finne sted i 1992. FN nedsetter en operasjon, MINURSO, for gjennomfre avstemningen.

1973:
Frigjringsbevegelsen Front Polisario dannes for frigjring fra Spania.

1975:
Den internasjonale domstolen i Haag gjentar hva FN har sagt, og fastslr at det er folket i Vest-Sahara som har suverenitet over VestSahara. Domstolen avviser de marokkanske og mauritanske kravene p omrdet. Likevel rykker Marokko og Mauritania inn i Vest-Sahara. Inntoget skjer mens Vest-Sahara fortsatt er spansk. En krig bryter ut med mellom de to nye okkupasjonsmaktene og Polisario.

2004:
Etter ha halt ut tiden i over et tir, nekter Marokko n avholde en folkeavstemning. De mter f internasjonale reaksjoner. Polisario godtar senere at selv marokkanerne skal f stemme i saharawienes folkeavstemning. Selv det er ikke godt nok for Marokko.

2013:
Over to tir har gtt siden folkeavstemningen skulle avholdes. Mer enn 100 resolusjoner fra FN har krevd at Vest-Saharas folk m f rett til selvbestemmelse. MINURSO er fortsatt utstasjonert i Vest-Sahara. Overgrepene mot det saharawiske folket vedvarer.

1976:
Spania forlater formelt Vest-Sahara, og saharawiene i eksil danner den Saharawiske Arabiske Demokratiske Republikk.

fra n av sPiser jeg frokosten hjeMMe

Muhamed satt p en kaf i byen Boujdour i okkuperte Vest-Sahara og spiste frokost, det var en helt vanlig morgen. En politimann gikk bort til bordet hvor Muhamed satt. Reis deg opp! ropte politimannen hyt. Har jeg gjort noe galt? spurte Muhamed forvirret.
Han satt tross alt bare og spiste frokosten sin slik du og jeg gjr hver morgen. Politi-mannen slo i bordet. Dette er en offentlig plass, jeg har rett til spise her, svarte Muhamed. Politimannen svarte med sl ham i hodet med en stor og tung politiradio. Da Muhamed vknet til bevissthet befant han seg i en politibil. En gruppe politimenn banket ls p ham. Han ble sparket i bakhodet og sltt med batonger. Han prvde reise seg, men ble sltt ned igjen. Det var som en lek for dem, forklarte Muhammed oss idet vi mtte ham hjemme. Etterp ble han tatt til politistasjonen, hvor torturen fortsatte. Han gikk ufrivillig ut i spagat ved at bena ble dratt til hver side over lengre tid. Han ble sparket, sltt og kjeftet p. Han ble truet med bli voldtatt med en glassflaske. Historien startet i nitiden p morgenen. Frst da klokka hadde passert seks p kvelden ringte de ansvarlige faren hans, de sa at snnen var i svrt drlig forfatning og at han mtte hentes og tas med til sykehuset. Dette er deres verk, om han dr s er blodet p deres hender, responderte faren. Med dette svaret tok politimennene ham til sykehuset selv. Flere av de saharawiske aktivistene sier det samme: myndighetene ikke vil ha ansvaret for direkte ddsfall, det er drlig publisitet. Noe av det verste er ikke vre arbeidsdyktig, fortalte Muhamed fortvilt. Han var ikke i stand til st p egne ben fr en og en halv mned etter torturen. Han har fortsatt problemer med hoftene og bena. Det verste er likevel traumene. Han har vanskelig for sove og ser politimennenes ansikter nr han lukker ynene. De samme ansiktene som holder ham vken om nettene, ser han igjen vandrende rundt i gatene i Boujdour. De er ustraffet. Hendelsen ble anmeldt, til tross for at politiet truet ham om ikke gjre det. Saken ble henlagt fr den ble tatt opp. Muhamed og familien i kommer til fortsette kjempe for rettighetene sine, det har de bestemt seg for. De fr assistanse fra en ulovlig organisasjon som jobber med saharawiske overgrepsofre, men det er et vanskelig arbeid nr bde politi, helsevesen og rettsvesen handler p ordre fra Rabat. Alt jeg ville var spise frokosten min. Fra n av spiser jeg frokosten hjemme.

sterke inntrykk
Jeg blir ledet inn i et rom som gjerne kunne falt sammen hvert yeblikk. Det er god plass langs veggene, men likevel er sengen plassert p tvers midt i rommet. P sengen ligger en pasient, et landmineoffer. Han sier han har ligget her i over tjue r - og venter p at Vest-Sahara skal bli fritt. Kyle Andr Hagen Tsigakis, fo-studentene, p et sykehus i flyktningleirene i Algerie Kyle Tsigakis (FO-studentene), Ingrid Rostad (Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom), Himanshu Gulati (Fremskrittspartiet Ungdom) og Erik Hagen (Stttekomiteen for Vest-Sahara) i de frigjorte omrdene av Vest-Sahara. I bakgrunnen ligger muren som Marokko har bygget gjennom territoriet.

Vi mtte en ung marokkaner som bodde p samme hotell som oss i Vest-Sahara. Han fortalte oss at han ble advart av hotelleieren ved innsjekk om at det ikke var lurt snakke med oss, noe han ikke kunne forst at var et problem. Det ble en skikkelig aha-opplevelse for ham da politiet ville snakke med ham etterp. For oss ble det et bilde p hvor stor forskjell det er p menneskenes frihet i Vest-Sahara og Marokko. Geir Storli Jensen, kfUk-kfUM global

Vi sitter her i bilen p vei nordover n, hele delegasjonen vr, trykt inni en bil. For tre timer siden satt vi p hotellrommet vrt i Vest-Sahara og snakket. S ringte de fra resepsjonen og ba oss komme ned. Der sto 15 politimenn og ventet p oss. Det er trist ha reist helt til VestSahara for snakke om hvordan saharawiene opplever FNs innsats, og s bli kastet ut, uten engang ha ftt mtt noen av dem. Pl Spjelkavik, aUf

Da vi skulle gjennom sikkerhetskontrollen fant marokkanske politibetjenter papirer som viste at vi hadde vrt i Vest-Sahara, og ikke minst at vi hadde ftt venner der. De ble veldig opprrte og forlangte f se p alt innholdet p PC'en vi hadde med. Vi nektet og da svarte betjentene med skrike og kjefte. Tone Rossow, norsk Mlungdom og Tale Berg-Nilsen/ Andrea Hellener, Press redd Barna Ungdom.

Ei jente fortalte hun var blitt utsatt for grov vold av politiet fordi hun gikk sammen med noen venninner p gata og ble mistenkt for bre et saharawisk flagg. Etterp ble de nektet hjelp p sykehuset. Det er utenkelig leve i et land uten organisasjonsfrihet, og der ytringer blir mtt med vold og tortur. Henriett Red, sosialistisk Ungdom

Vel framme p hotellet, satte vi oss ned i lobbyen og fikk oss bde mat og drikke. F minutter etter kom to kjente fjes: politimennene fra checkpointen utenfor El Aaiun. Fra da av hadde vi sivilpoliti som fulgte etter oss dgnet rundt under hele oppholdet i Vest-Sahara. Johnny Hvik, industri energis ungdomsutvalg

I nabolaget er noen av vinduene i spikret for. Ved en av bygningene str en bil som har ftt hard medfart. Det skjedde etter en av demonstrasjonene i omrdet, men steinene ble kastet av politiet og ikke demonstrantene. Njaal Neckelmann Unge venstre, ivind Tomren Ervik, rd Ungdom, Bjarne Dhli, stttekomiteen for vest-sahara, Magnhild Bgseth, saih

Studentorganisasjoner er en selvflgelighet for oss i Norge, men der var det ulovlig og sltt ned p. Noen studenter vi mtte i Marokko prvde i tillegg skjule at de var saharawier. Jentene unnlot med vilje g i sitt tradisjonelle klesplagg for unng bli diskriminert. Chlo Steen, norsk studentorganisasjon Marokkanske politispanere fulgte tett alle gruppene vre. De likte ikke bli tatt bilde av.

Det gjorde inntrykk at menneskerettighetsforkjemperne vi mtte i Vest-Sahara var s forskjellige. Fr jeg reiste hadde jeg forestilt meg at jeg skulle mte en ensartet gruppe av voksne relativt velstende menn, men jeg mtte unge og gamle, kvinner og menn, og rike og fattige som alle hadde et brennende engasjement og var villige til ofre alt for rettferdighet og frihet. Geir Storli Jensen, kfUk-kfUM global Johnny Hvik, Leiv Martin Green og Hanne Renate Garli (Industri Energis ungdomsutvalg) noterer inntrykk.

Hele kjelleren var fullstendig rasert. Alt inventar var delagt. Knuste gjenstander dekket gulvet, sammen med alt fra bruksgjenstander til barneleker. Kristian Tonning Riise, Unge hyre, p besk hjemme hos en menneskerettighetsaktivist kort etter at politiet hadde vrt innom samme sted.

Dmt til livstid: Foran fra hyre Andreas Srs (KrFU), Ingrid Aas Borge (Changemaker) og Sunniva Skjeggestad (Unge Venstre). De tre mtte familien til Sidahmed Lemjiyed, som da hadde sittet i varetekt halvannet r uten dom. Et halvt r etterp ble Sidahmed dmt til livstid i fengsel av en marokkansk militr domstol. Hovedbeviset var en erklring som han hadde signert med tommelfingeren uten selv vite det, mens han hadde bind for ynene og hendenene var bundet. Sidahmed arbeider for dokumentere naturressursplyndringen i territoriet.

United Nothing, er FNs kallenavn i Vest-Sahara. I Afrikas siste koloni oppfattes FN som en passiv og handlingslammet tilskuer. Konflikten illustrerer et akutt behov for reform av FN.

sandfast fn-reforM
Alle mener at Sikkerhetsrdet m endres. Man klarer bare ikke bli enige om hvordan.
Med jevne mellomrom oppstr internasjonale konflikter der FN ikke evner gripe inn. rsaken til tausheten fra FN kan vre at organisasjonen bestr av stater med motstridende interesser eller at ett eller flere stater i Sikkerhetsrdet er nr alliert med landene som ligger i konflikt. I flere r har man forskt reformere organisasjonen. Reformene skjer p forskjellige niver, men det er endring av det aller verste organet, Sikkerhetsrdet, som har vekket mest interesse. Alle FN-statene er enige om at noe m gjres med Sikkerhetsrdet, men de klarer ikke bli enige om hvordan. For gjre det enn vanskeligere, har hvert av de fem faste medlemmene i Sikkerhetsrdet det siste ordet nr en ny struktur skal avgjres. FNs Sikkerhetsrd har hovedansvaret for bevare fred og sikkerhet i verden. Rdet er det eneste organet i FN som kan vedta bruk av militr makt, og alle medlemsstater har plikt til etterleve rdets beslutninger. Dette gjr at avgjrelsene tatt i Sikkerhetsrdet utgjr forskjellen p et FN som str som passiv tilskuer og et FN som handler. Verden har forandret seg mye siden FN og Sikkerhetsrdet frst ble opprettet like etter andre verdenskrig. Statene i Sikkerhetsrdet seierherrene fra andre verdenskrig er ikke lenger de eneste stormaktene internasjonalt. Hvorfor sitter for eksempel ikke India, Tyskland eller Brasil i rdet? Samtidig er antall stater i verden fordoblet siden den gang. Mange mener at Sikkerhetsrdets avgjrelser derfor verken er representative eller legitime. Men de gamle maktstrukturene har vist seg vanskelig rske opp i, og diskusjonen om reform av rdet har pgtt i en rrekke. Forelpig ligger det to hovedforslag p bordet. Det ene forslaget innebrer at vetoretten til de fem faste landene beholdes, men at det introduseres seks nye faste medlemmer. Av de seks skal det vre to afrikanske land, to asiatiske, ett europeisk land og ett land fra Amerika. Det foresls i tillegg 13 nye torige ikke-faste medlemmer. Det andre forslaget innebrer at de fem faste vetolandene beholdes, men at det introduseres tte-ti nye medlemmer som skal sitte fire r av gangen. Disse nye medlemslandene skal plukkes ut fra Afrika, Asia, Europa og Amerika. Dette har vrt foresltt i kombinasjon med torige plasser fra de ulike kontinentene. Ingen av forslagene rrer ved den omstridte vetoretten som de faste medlemslandene i Sikkerhetsrdet n nyter. Mangelen p veto-debatt forsvares av og til gjennom statistikk som viser at vetoretten sjelden har blitt brukt siden den kalde krigens slutt. vise til denne statistikken vil vre misvisende siden mange sprsml aldri blir fremmet i Sikkerhetsrdet hvis det er grunn til vente at et av landene vil legge ned veto. I VestSahara-saken lses for eksempel alle saker p bakrommet av den skalte vennegruppen (s.18), fr det i det hele tatt legges fram i Sikkerhetsrdet.

norsk fn-MeLding
Det norske Utenriksdepartementet la i 2012 fram en egen stortingsmelding om FN. Dokumentet, Hvordan kan Norge bidra til reform og styrking av FN? beskriver dilemmaene som Norge mter i FN, og understreker hvor viktig organisasjonen er for oss. Vi er grunnlegende tjent med en verden der rett gr foran makt, og der makt er regulert, sa statssekretr Gry Larsen under lanseringen av rapporten. Meldingen kan lastes ned fra www.fn.no

10

Norske forskere har avdekket at 93% av barna i flyktningleirene har et uakseptabelt kosthold. Hver andre mned fr flyktningene en boks med sardiner donert av Sverige. Samtidig har okkuperte Vest-Sahara et av verdens mest fiskerike farvann. Marokko inngr i 2013 avtaler med bde Russland og EU for drive folkerettsstridig fiske utenfor kysten av territoriet.

11

FN-operasjonen i Vest-Sahara fr ikke rapportere om overgrepene de observerer.

det stiLLe vitnet

Tenk deg om du bankes opp p gaten av okkupasjonspoliti for ha demonstrert for dine rettigheter. Forestill deg at en representant for FN kjrer forbi i FN-bilen sin. Tenk deg s at FNrepresentanten verken griper inn eller rapporterer hjem om hva han har vrt vitne til.
Det er lite som minner om et nytralt FN nr man passerer hovedkvarteret til MINURSO i El Aain i okkupert Vest-Sahara. Vi kan telle intet mindre enn 21 marokkanske flagg rundt bygningen. Hadde det ikke vrt for forklaringen vi fikk fra vr saharawiske sjfr, ville vi trodd det var et marokkansk offentlig kontor. Dette flagg-innpakkete fortet str som et symbol p en FN-ledet fredsprosess som har latt seg diktere av Marokko. I en rrekke pleide til og med et marokkansk flagg henge opp bygningen. Jeg vet ikke hvordan dette kan ha pgtt i 16 r uten at noen har reagert. Man kan ikke akseptere at det henger et marokkansk flagg over FN-bygningen, ppekte den danske generalmajoren som til slutt tok ned flagget. Ban Ki-Moon skrev i sin rapport til Sikkerhetsrdet i april 2012 at MINURSO-operasjonen avviker fra generelt aksepterte prinsipper, normer og praksis fra fredsbevaring. Generalsekretren trekker fram eksempler: MINURSOs biler er forpliktet til ha marokkanske registreringsskilt. Marokkanske flagg rundt MINURSO-hovedkvarteret gir et inntrykk som sr tvil om operasjonens nytralitet, skriver generalsekretren. Disse tingene kan virke som symbolikk, men har ogs effekt p bakken. Iflge FN-sekretariatet har det vrt eksempler p spionasje p kommunikasjonen mellom MINURSO-hovedkvarteret og New York, og MINURSO-ansatte har blitt irettesatt av marokkansk politi. Utenfor bygningen str marokkansk politi og holder vakt. Saharawier vi har snakket med fortalte de var blitt trakassert av politiet etter besk til FN. Det opprinnelige oppdraget til operasjonen var gjennomfre en folkeavstemning. Den skulle finne sted i 1992. Men Marokko har siden nektet g med p de inngtte avtalene. I mellomtiden str FN-styrkene utstasjonert der, uten alt for stor aktivitet. Styrken koordinerer de tillitsbyggende tiltakene mellom flyktningleirene og de okkuperte omrdene (s.13), og bistr i landminerydding. De overvker ogs at vpenhvilen overholdes. Men hovedoppgaven til operasjonen er aldri gjennomfrt. Det mest problematiske er likevel at de ikke kan rapportere p overgrepene, noe saharawienes frigjringsbevegelse Front Polisario gjentatte ganger har bedt om. MINURSO er n av kun to FN-operasjoner etablert etter 1978 som ikke har menneskerettigheter som del av mandatet, og styrken str som et stille vitne til grove menneskerettighetsbrudd, iflge Amnesty International. Gjentatte forsk har blitt gjort i Sikkerhetsrdet p f menneskerettigheter inn i mandatet. Men hver gang stanses forsket av Frankrike Marokkos nre allierte som har permanent plass i Sikkerhetsrdet.

hva er en fredsbevarende styrke? FNs fredsbevarende styrker utplasseres for bevare eller opprette fred. De nedsettes normalt av FNs Sikkerhetsrd. I perioden 1948 til 2012 har FN utplassert 67 fredsbevarende styrker, 16 av dem er fortsatt aktive. Operasjonene ledes fra Department of Peace Keeping Operations, som er en del av FN-sekretariatet.

12

I november 1975 var Saleh bare en baby. Som alle andre saharawier, skulle familien hans bli splittet i to idet marokkanske og mauritanske styrker okkuperte Vest-Sahara. Saleh og hans far ble igjen i omrdene som skulle bli okkupert. Sstrene og mora flyktet til Algerie. Siden den gang har de to delene av familien aldri mtt hverandre. Fram til n.

saLeh P sPoret
37 r har okkupasjonen splittet Salehs familie i to. Vi fikk overvre gjensynet.
Det er mitt livs lykke f mte dem igjen. Jeg er svrt takknemlig for at FN har gjort dette mulig for oss, sier Saleh. Storesstrene Salam Buha og Aishatu er enige. Vi mtte dem p den tredje dagen av hans opphold. Sikkerhetsrdet har ftt hard kritikk for manglene i mandatet til FN-operasjonen MINURSO. Men samtidig hster MINURSO lovord for sitt utvekslingsprogram mellom flyktningleirene og de okkuperte omrdene. Et charterfly gr i skytteltrafikk mellom de to sidene. Programmet er et skalt tillitsbyggende tiltak som er en av de f ting Marokko og Polisario sammen har lyktes bli enige om. Saleh er en av flere tusen saharawier som har ftt ta del i programmet siden det startet opp. Det er stadig kontroverser rundt selve prosjektet, og partene krangler hele tiden om hvem som skal f delta i prosjektet. Selv sier Saleh at han ble pgrepet av marokkansk politi mens han var inne i en FN-bygning i VestSahara, bare f dager fr han fikk delta p programmet. Det er ogs jevnlig pstander om sammenstt eller overgrep i forbindelse med beskene til de okkuperte omrdene og at velkomstfestene blir stormet eller trakassert av politiet. Og det kan vre farlig gjennomfre slike besk p egen hnd. En gruppe ledende menneskerettighetsaktivister satt halvannet r i marokkanske militrfengsler i 2010-2011 for ha beskt flyktningleirene uten at det var i regi av FN-programmet. Norsk UD er en viktig finansiell donor for utvekslingsprosjektet, som omtales i svrt positive ordelag i befolkningen. Det er flere r lange ventelister for delta. Mange flere burde f gleden av delta i dette programmet, sier Saleh. Kanskje er det ikke partenes tillit til hverandre som er bedret gjennom det tillitsskapende arbeidet snarere saharawienes tillit til FN?

13

Magnhild Bgseth i SAIH (t.v.) og Sunniva Skjeggestad i Unge Venstre (t.h.) i rommet der Menneskerettighetsrdet samles. Her sammen med en representant for en Genve-basert menneskerettighetsorganisasjon.

der stater M st skoLerett

Dere har helt rett. Vi m selvsagt nevne noe om overgrepene i Vest-Sahara. Det sa en av ambassadrene i Genve til oss, kun n dag igjen fr Marokko skulle opp til eksamen i Menneskerettighetsrdet.
Hvert fjerde r m alle land st til ansvar for menneskerettighetene. Helt fram til siste kveld, var det fortsatt stater som ikke hadde bestemt hva de skulle si til Marokko dagen etter. Forrige gang Marokko var oppe til utsprring, i 2008, hadde menneskerettighetene i Vest-Sahara ikke blitt nevnt med et ord. I 2012 var vi interessert i hre om det ville bli annerledes, eller om Vest-Sahara nok en gang g i glemmeboka. Den skalte UPR-mekanismen (se boks) har ftt mye skryt for gi stater en mulighet til gi innspill og kritisere hverandre pakket inn i et veldig diplomatisk sprk, selvsagt. 95 stater hadde skrevet seg opp for gi kommentarer og anbefalinger til Marokko. Hver stat hadde litt over et minutt til snakke og mange gratulerte Marokko for deres arbeid med menneskerettighetene. Ingen saharawier hadde selvsagt taletid, for Vest-Sahara er ikke en medlemsstat i FN. Til vr glede var Vest-Sahara oppe flere ganger. Ikke minst kom Norge med en sterk anbefaling om at Marokko mtte tillate saharawiske organisasjoner registrere seg i trd med internasjonale minstestandarder. Sverige p sin side ytret bekymring over manglende ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og forsamlingsfrihet i Vest-Sahara. Situasjonen for arresterte journalister og langvarige fengslinger og trakassering av saharawier uten rettssak ble ogs tatt opp. Noe av det mest spennende med UPR-mekanismen er at landene er ndt til svare p anbefalingene de har ftt. Marokko svarte at de ikke nsker flge den norske anbefalingen om organisasjonsfrihet. I den avsluttende rapporten ble saharawienes rettigheter nevnt ti ganger. Marokko har n to r p sende inn sine svar og oppdateringer p anbefalingene. Menneskerettighetsrdets UPR-mekanisme har ftt mye skryt siden den ble iverksatt. Det gir statene en anledning til kritisere hverandre, p likefot. En annen viktig funksjon ved Menneskerettighetsrdet, er det som heter spesialrapportrer. To av disse rapportrene har beskt Vest-Sahara de siste to rene. Det ser ut som at ptalemyndigheten og dommerne normalt avslr klager om tortur eller at de ikke etterforsker det, ppekte FNs spesialrapportr mot tortur i forbindelse med sin visitt til Vest-Sahara i september 2012. Han fortalte han var overveldet over alle henvendelsene han fikk av saharawier som ville snakke om torturerfaringer. Han sa at tortur mot innsatte i marokkanske fengsler er veldig vanlig, og at slik behandling i nylige tilfeller har involvert seksuelt misbruk, trusler av voldtekt til innsatte eller deres familiemedlemmer, i tillegg til slag mot kroppen, elektrisk sjokk og sigarettbrenning. Tortur-rapportren skal legge fram sin endelige rapport for FNs Menneskerettighetsrd i 2013.

hva er fns Menneskerettighetsrd? Menneskerettighetsrdet, som holder til i Genve i Sveits, er FNs mest sentrale menneskerettighetsorgan, og er direkte underlagt Generalforsamlingen. Rdet ble opprettet i 2006 for styrke menneskerettighetenes plass i FN-systemet. Norge var ett av 47 medlemsland som satt i rdet i perioden 2009-2012. hva er Universal Periodic review (UPr)? Alle stater i verden skal hvert fjerde r st skolerett for menneskerettighetsrdet. Universal Periodic Review, kalles ordningen, som lar stater, FN-organer og organisasjoner kritisere og gi innspill til statene som er oppe til hring. Marokko var en av statene som i 2012 mtte forsvare seg selv. Norge skal UPR-utsprres i 2014. hva er en spesialrapportr? Spesialrapportrene er personer eller grupper som fr i oppgave av Menneskerettighetsrdet overvke menneskerettigheter enten i et spesifikt land, eller et spesifikt tema.

14

kastet Ut av vest-sahara
6. november ble fire norske ungdomspolitikere kastet ut fra okkuperte Vest-Sahara. Dagen etter publiserte den marokkanske regjeringen en pressemelding der de beskylder de fire for vre journalister.
Myndighetene fortalte dem om ndvendigheten av flge juridiske prosedyrer som gjelder for utenlandske journalistbesk, skrev den marokkanske regjeringens nyhetsbyr. Den norske gruppen sier at Marokkos pstander er usanne. Vi er ikke journalister og vi har ikke p noe tidspunkt blitt fortalt av politiet at vi har brutt noe regelverk, sier Pl Spjelkavik i AUF. Spjelkavik tror utkastingen hang sammen med en blge av overgrep mot saharawier som fant sted nettopp den uka da de ankom Vest-Sahara. Regjeringen hevder n at vi ble kastet ut fra Vest-Sahara fordi vi brt reglene for utenlandske journalister. Hvis Marokkos pfunn hadde vrt sant, betyr det i s fall at det er annet regelverk for utenlandske journalister i Vest-Sahara enn i Marokko? Marokkos forklaring av vr utvisning henger ikke p greip, sier Vegard Tjrhom i Senterungdommen. Etter at de kom hjem til Norge, protesterte AUF og Senterungdommen overfor den marokkanske ambassaden og ba om svar p hvorfor de ikke fikk beske Vest-Sahara og begrunnelse p hvorfor regjeringen pstr at de er journalister. I tillegg ba delegasjonen om svar p om regjeringen gjennom kaste dem ut fra Vest-Sahara til Marokko med en slik begrunnelse mener at det eksisterer et annet regelverk for journalister i Vest-Sahara enn det er i Marokko. Ambassaden har enn ikke besvart brevet, mange mneder senere. En annen av gruppene, bestende av Unge Venstre, SAIH, Rd Ungdom og Stttekomiteen for Vest-Sahara, ble pgrepet og kastet ut fra Tan Tan i Sr-Marokko. De skulle beske familien til en politisk fange som hadde sittet to r i fengsel uten dom, og som senere skulle dmmes til 30 r i fengsel for meningene sine. Etter at vi knapt hadde rukke plassere bagasjen p romma vre, fekk vi besk av to politifolk i sivil. Kort og kontant sa dei at dei visste kvifor vi var der, at det ikkje var noko sj i Tantan, og at vi hadde ein time p forlate byen, sier ivind Ervik i Rd Ungdom.

Faksimile fra NRK.no, 6. november 2012. Til sammen 8 av oss ble deportert fra Vest-Sahara eller Sr-Marokko i fjor.

Det er essensielt for FN og det internasjonale samfunn f tilgang til troverdig og uavhengig informasjon om utviklingen bde i Vest-Sahara og i flyktningleirene, slik at vi best kan komme fram til en lsning p konflikten. Dette kan oppns gjennom [] flere besk til Vest-Sahara og flyktningleirene av diplomater, journalister og andre. FNs Generalsekretr Ban Ki-Moon til Generalforsamlingen, 12. september 2012.

15

Flertallet av fiskerne i okkuperte Vest-Sahara er marokkanere. Bakgrunnen til disse mennene er ukjent.

rikdoMMenes forBanneLse
P fiskehavna i Vest-Sahara er det et yrende liv. Hundrevis eller tusenvis av mennesker losser og forhandler om fisken som akkurat har blitt fraktet inn fra de kokende fiskefeltene utenfor Vest-Saharas kyst. Sommervarmen skaper en intens lukt, men det er noe annet som stinker. Hele industrien spiller en nkkelrolle i hele Marokkos bosettingspolitikk.
De aller fleste ansatte i industrien er folk fra Marokko ikke fra VestSahara. Territoriet er svrt rikt p naturressurser, og det pgr en rivende utvikling der samtidig med at saharawiene gr arbeidslse. Marokko benytter industrien bde for f inntekter og for score politiske seire. For eksempel lar Marokko bde EU og Russland f fiske langs kysten av de okkuperte omrdene, og kan snn gi et inntrykk av at de anerkjenner okkupasjonen. Internasjonale avtaler med Marokko som ikke ekskluderer marokkansk Sahara bekrefter at omrdet er marokkansk, uttalte en marokkansk minister nylig. Inntektene fra nringsaktiviteten forsvinner i lommene p marokkanske myndigheter og marokkanske bosettere. Ved gi arbeidsplasser i omrdet til marokkanske bosettere, gjr de det stadig vanskeligere lse konflikten. Fosfatgruven, som er med p forsyne det internasjonale jordbruket med rvaren til kunstgjdselproduksjon, er desidert den strste industrien. Mulighetene for oljefunn utenfor kysten av okkuperte Vest-Sahara har, som i s mange andre steder i verden, ftt vannet til renne i munnen p investorer verden over. Flere internasjonale selskaper har drevet oljeleting langs kysten av Vest-Sahara. FNs Sikkerhetsrd har ikke vedtatt sanksjoner mot nringsliv i VestSahara, slik de for eksempel gjorde da Namibia var okkupert av SrAfrika. Men Generalsekretrens rettssjef har sltt fast at det vil vre folkerettsstridig drive nringsaktiviteter dersom saharawiene selv ikke nsker det. Av samme grunn frarder Utenriksdepartementet norske selskaper for operere i omrdet.

16

PLyndringsParadoks 2
Global Compact er et FN-initiativ for selskaper som forplikter seg til operere samfunnsansvarlig. Mange av dem bryter likevel med FNs krav i Vest-Sahara.
Selskapene som er del av initiativet Global Compact lover frivillig slutte seg til et knippe p ti prinsipper som omfatter temaer som arbeiderrettigheter, milj, penhet og anti-korrupsjon. Selskapene m ogs rlig rapportere p framskrittene i arbeidet. Global Compact bestr i dag av 7000 selskaper, og mange av dem skriver tydelig p sine hjemmesider at de sttter tiltaket, ved bruke FN-tiltakets logo. Selskaper innser i stadig strre grad at samfunnsansvar er viktig. Gjennom Global Compact kan de inspirere hverandre til ikke gjre skade og til gjre en positiv forskjell p samfunnet rundt seg, sa en av lederne i Global Compact da vi mtte henne i New York. Det er ikke bare samfunnet som tjener p at selskapene opererer ansvarlig. drive nringsvirksomhet i etter FNs prinsipper gjr selskapene attraktive Til tross for at selskaper forplikter seg til flge FN-prinsippene, avslres det gang p gang at Global Compact-selskaper gjennomfrer aktiviteter som penbart bryter med hva de har lovet. ta del i den folkerettstridige plyndringen av naturressursene i Vest-Sahara er et slikt eksempel. Disse selskapene gjr sine aktiviteter i Vest-Sahara i samarbeid med marokkanske regjeringen, og er i strid med prinsippene som er oppsummert av FNs rettslige kontor. Men det finnes ingen mte kaste selskaper ut fra Global Compact. Blvasking, eller Bluewashing, er det kritiske uttrykket som brukes om partnerskapet mellom selskapene og dette FN-initiativet. Ved sette FNs fine bl logo p sine nettsider, gir selskapene inntrykk av at de er mye mer ansvarlige enn de ndvendigvis er. Det tyske selskapet Siemens, som ble medlem av Global Compact i 2003, har for eksempel planer for energiprosjekter i okkuperte VestSahara i samarbeid med et selskap eid av selveste kongen av Marokko. Det er 70 norske medlemmer av Global Compact. Blant dem tre selskaper som de siste rene har importert varer fra marokkanske selskaper i Vest-Sahara for flere hundre millioner kroner, samt et selskap som har solgt krigsmateriell til Marokko.

Saharawisk flyktningkvinne ber om at FN ikke skal legge til rette for finansiere nringslivsprosjekter i de okkuperte omrdene.

PLyndringsParadoks 1
FNs Clean Development Mechanism (CDM) har til hensikt sttte opp om grnne prosjekter i utviklingsland. Marokko benytter ordningen for ske FN-sttte for prosjekter i de okkuperte Vest-Sahara.
Det frste kontroversielle prosjektet i Vest-Sahara som skulle til evaluering, var eid av den marokkanske kongen selv. Og det var et norsk selskap som fikk i oppdrag underske at alt var i orden. Nordmennene ga tommelen ned for prosjektet da de oppdaget det skulle ligge i VestSahara. N er imidlertid flere sknader p vei. Det er nesten umulig finne en utenlandsk investor for et slikt prosjekt, srlig i denne delen av Marokko (hint: Vest-Saharakonflikten), skrev et marokkansk selskap i en sknad til CDM. Sknaden er n til behandling i CDM-systemet. Organisasjonen Western Sahara Resource Watch ber CDM om kategorisk avvise alle slike sknader av samme grunner som andre investorer har nektet sl seg ned der. Utallige private investorer nekter investere i Vest-Sahara nettopp av hensyn til den juridiske vurderingen til FNs rettsekspert og for ikke undergrave FNs arbeid med lse konflikten. Hvor ironisk er det da at CDM vurderer sttte industrien der ettersom private investorer nekter sttte det av hensyn til FN?, spr Sara Eyckmans i Western Sahara Resource Watch.

Denne bedriften i okkuperte Vest-Sahara vil ha FN-sttte for vindmllene sine.

17

Bygningen til venstre huser Frankrikes delegasjon til FN. Frankrike er Marokkos nrmeste allierte, og legger fringene for framtiden til Vest-Saharas folk.

drLige venner
Vest-Sahara-resolusjonene i Sikkerhetsrdet forhandles fram av en klubb stater som hevder vre venner av Vest-Sahara. Er de egentlig det?
forhandle fram resolusjoner i Sikkerhetsrdet krever forarbeid. For gjre framgang i kompliserte saker, opprettes ofte noe som kalles Vennegrupper. Disse bestr av land som har tilknytning til konflikten, og normalt med en forankring i Sikkerhetsrdet. I Vest-Sahara-sprsmlet sitter Vennegruppen, Group of Friends of Western Sahara, med betydelig makt over hvordan FN hndterer av konflikten. Hovedoppgaven til vennegruppen er skrive utkast til resolusjoner og forberede dokumenter som Sikkerhetsrdet skal vedta. Underlig nok bestr Vest-Saharas vennegruppe hovedsakelig av land som er venner av Marokko. Vennegrupper har bidratt til FN-generalsekretrens konfliktlsningsarbeid ved flere anledninger tidligere. I konflikten om El Salvador var FNambassadrene til Spania, Venezuela, Mexico og Colombia aktive fram mot signeringen av avtalen som ledet til en fredlig lsning p konflikten i landet. Andre konflikter hvor det har blitt oppnevnt vennegrupper er Guatemala, Haiti, st-Timor og Georgia. Vennegruppen for Vest-Sahara eller for Marokko, avhengig av hvordan man ser det ble frst opprettet i 1993. En person som deltok med FNs fredsmegling i Vest-Sahara p 90-tallet kunne fortelle oss at gruppen de frste rene var bredt sammensatt, og besto blant annet av land som var allierte av Vest-Sahara. Utover det neste tiret, ble imidlertid gruppen redusert til best utelukkende av Frankrike, USA, Russland, Storbritannia og Spania. Vennegruppen for Vest-Sahara er skjevt sammensatt og bidrar n til opprettholde konflikten snarere enn til lse den, sier ex-megleren. Storbritannia er det landet i gruppen som tydeligst forsvarer folkeretten og menneskerettighetene i Vest-Sahara. Resten av kvintetten er enten likegyldige eller pro-marokkanske. Gruppen inneholder ingen medlemmer fra Den afrikanske union, som har stttet Vest-Saharas rett til selvbestemmelse sterkest. De fleste av de skalte vennene er alts bedre venner med Marokko enn med Vest-Sahara. Av de temaene som har skapt uenigheter vennene imellom er hvorvidt et menneskerettighetsmandat skal inkluderes i FNs operasjon i Vest-Sahara, MINURSO. Frankrike, som er Marokkos viktigste allierte og alts med gruppen, er konsekvent imot at FN skal arbeide med menneskerettigheter i Vest-Sahara. Storbritannia har p sin side vrt for. En annen kritikk er at i Vest-Saharas vennegruppe ligger makten i stor grad hos de samme som har makten i FN, da fire av medlemmene (Frankrike, Storbritannia, Russland og USA) allerede sitter i Sikkerhetsrdet. Sikkerhetsrdsresolusjonene om Vest-Sahara er derfor i praksis allerede vedtatt fr de i det hele tatt presenteres for flertallet av medlemsstatene i Sikkerhetsrdet frste gang. Flere mener derfor man br sprre seg hvor demokratisk systemet er skrudd sammen idet det FN utvikler resolusjoner i sen konflikt som VestSahara. Jobber vennegruppen egentlig for rettighetene til Vest-Saharas folk? Det har vrt foresltt flere ganger at Vennegruppen for Vest-Sahara br utvides slik at venner av Vest-Sahara faktisk blir med i gruppen. Dette skal ha blitt avvist av Frankrike, som har den hyeste rsten i gruppen.

hva er sikkerhetsrdet? FNs Sikkerhetsrd er FNs handlingsorgan, og er det organet med mest makt innen hele FN. Det er bare Sikkerhetsrdet som kan utsende fredsbevarende styrker og operasjoner som MINURSO. Alle medlemsland m flge rdets vedtak. Stormaktene USA, Frankrike, Kina, Russland og Storbritannia er faste medlemmer, og kan forhindre foresltte vedtak gjennom vetoretten. Ytterligere ti stater roterer om de vrige plassene i rdet.

18

Barn Bankes oPP

Barn i de okkuperte omrdene kunne fortelle oss hvordan de hadde deltatt p demonstrasjoner og dagen etter opplevd bli fysisk straffet av marokkansk politi.
De kunne bli pgrepet p vei til skolen, for s bli torturert og oppleve trusler om voldtekt og skade p familie og bekjente, hvis de deltok p markeringer for selvbestemmelse igjen. Marokkansk politi benytter seg av flere triks for skjule beviser p rettighetsbrudd. Noen av barna vi snakket med sier de ble banket opp p politistasjonen, og deretter var blitt holdt igjen i flere timer eller opptil dager, slik at hevelsene fra mishandlingen skulle g ned. Dermed kan politiet nekte for at de selv har pfrt barnet skade. Saharawiene vi mtte fortalte at det p alle offentlige skoler i Vest-Sahara str vpnete politipatruljer utenfor skolegrdene, og ofte vil de ogs vre tilstede i undervisningen. Flere av barna vi intervjuet var tydelig preget av frykt for politiet. At marokkanske myndigheter begr overgrep mot saharawiske barn strider mot bde FNs menneskerettighetserklring og FNs konvensjon om barns rettigheter. Det strider ogs mot barnekomiteens anbefalinger om avskaffelse av fysisk avstraffelse mot barn. I de to siste rapportene fra FNs barnekomit har Marokko mottatt merknader p vold mot barn vold i form av lovlig, fysisk avstraffelse. Marokko har tidligere godtatt rdet fra barnekomiteen om fortsette integrere barnekonvensjonen i landets lover. Det er marokkanske myndig-heter som har ansvaret for ivareta rettighetene til alle barn i de okkuperte delene av Vest-Sahara, slik de er formulert i FNs barnekonvensjon.

Gayak er ett av over tusen landmineofre i flyktningleirene i Algerie.

MiLLioner av Miner
Vi var unge og hrte ikke etter, sier Gayak
Landminer rammer uten for-varsel. Bilen Gayak satt i kjrte rett over en mine. To av mennene i reiseflget ble drept p stedet, mens han selv fikk foten revet av under ankelen. Gayak ble evakuert til sykehuset i flyktningleirene, og tiden som fulgte var fylt av smertefulle operasjoner og lange perioder p krykker. Etter noen r fikk han protese fra en spansk organisasjon. Det er over tjue r siden han ble skadet. N sitter han i teltet sitt og serverer te til norske ungdommer. Han forteller at han ble skadet da han som tjuering i 1989 var p reise i de frigjorte omrdene av VestSahara. Underveis hadde de mottatt mange advarsler om miner. Over ett tusen saharawier i flyktningleirene er rammet av miner, slik som Gayak. Norsk UD har fram til nylig stttet landmineryddingen i de Polisario-kontrollerte omrdene. Mer enn 21000 enheter har blitt uskadeliggjort, og mer enn 14 millioner kvadratmeter har blitt fri for miner, sier Ahmed Sidi Ali i Action on Armed Violence (AOAV). Han sender en takk til norske myndigheter for ha gjort arbeidet mulig. Vest-Sahara er et av omrdene i verden med flest landminer og klasevpen, de fleste plassert ut av marokkanske styrker p 70- og 80-tallet. Med den kapasiteten vi har i dag, vil det ta flere tir rydde omrdet, sier Ahmed. Ahmed understreker at MINURSO-operasjonen tross misnyen blant mange saharawier har vrt svrt viktig i minesprsmlet. Det er MINURSO som legger til rette for at AOAV kan gjre ryddingsjobben.

hva er en konvensjon? En konvensjon, eller en traktat, er en folkerettslig bindende avtale mellom to eller flere stater. fn s LandMinekonvensjon FNs landminekonvensjon, som ogs kalles Ottawa-traktaten, forbyr bruk av antipersonellminer. Marokko er ett av tre afrikanske land som har avvist signere konvensjonen. Polisario har p sin side tilsluttet seg en tilsvarende konvensjon for ikke-statlige aktrer. fn s Barnekonvensjon FNs konvensjon om barns rettigheter er en traktat som skal beskytte barns sivile, politiske, konomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Traktaten ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1989. Siden mange land sliter med flge opp barnekonvensjonen, satte FN ned en egen komit med oppgave se p staters oppflging av sine forpliktelser. Merknadene som denne barnekomiteen gir til statene er ikke juridisk bindende. Med mindre en stat har politisk vilje til gjre endringer i trd med merknadenes fordypning, vil rettighetsbruddene kunne fortsette, uten konsekvenser for staten.

19

i fengseL, i fengseL
Det var to typar fangevoktarar i fengselet; dei valdelege og dei som freista overtala oss til sei at Vest-Sahara er Marokko.

Etter ei veke i El Aaiun har eg mtt mange aktivistar utsette for overgrep, men med desse er det annleis. Den mest talefre av dei to unge jentene fortel at dei vart arresterte i det dei skulle g ombord p flyet p veg til ein konferanse for ungdom i Sr-Afrika. Dei er som meg sjlv vanlege ungdommar som skulle ha vore p tur til eit anna land for oppleva og lra. Eg m innrmma at eg er nyfiken p korleis fengselstilhva er for kvinner i okkuperte Vest-Sahara, og difor har spurt spesielt om f treffa desse jentene. Eg mter dei i ein varm heim med end varmare te og smakfulle stsaker p bordet, langt unna fengselet eg har bede dei om skildra. Ho fortel grundig om fengselsopphaldet og skildrar korleis avhyra systematisk vart brukt for demoralisera og audmjuka: Den psykologiske torturen var den verste. Under avhyra vart me sltt, men mest av alt vart me audmjuka ved verte kledne nakne framfre mange menn som skulle avhyre oss. Dette er forferdeleg audmjukande for meg som saharawisk kvinne. Fengselet som heile tida vert referert til som The Black Prison har ut i fr det kvinnene fortel ein direktr som styrer med hard hand og er konge i sitt fengsel. Fengselsdirektren tvinga oss til arbeida hardt men me nekta og vart plasserte p celle med mange prostituerte som ryka heile tida. Me havna alltid i diskusjon med dei andre fangane, som skulda oss for vera dei som hadde drepe marokkanarar i dei store demonstrasjonane ein mnad fr.D avtala me starte ein sveltestreik.

Det viste seg at sveltestreiken vann fram og jentene fortel at dette gjorde at tilhva betra seg: Etter 48 timar vart me sett p ei celle aleine berre oss politiske fangar. I ti dagar nekta fengselet gje oss vr lovfesta rett til prata med familiane vre. Det vil sei at me ikkje kunne ta i mot mat fr familiane vre og mtte eta den drlege maten fengselet serverte. Etter desse ti dagane vitja nokre parlamentarikarar fr Rabat fengselet for inspisera forholda, s me klaga til dei. Etter det kjefta fengselsdirektren p meg og spurte om eg var dum som klaga p forholda til fengselet si eiga inspeksjon. S slo han meg. Me gjekk s inn i ein ny sveltestreik. Denne varte i tre dagar, heilt til fengselet gav oss lov til mta familiane vre 15 minutt kvar veke. Dei siste sju ra har dei to jentene vore inn og ut av fengsel. P det lengste sat dei 4,5 mnadar bak murane. I mtet med meg har dei mykje p hjartet og sterke historiar fortelja. Dei fortel om korleis lyset p cella alltid stod p slik at dei ikkje fekk sova om nettene og at dei heller ikkje fekk tilgang p fengselsbiblioteket slik dei vanlege fangane fekk. P mange mtar er det frustrerande hyra jentene si historie om overgrep og urettferdighet. Jentene sine historiar vert for meg bilete p korleis nasjonen Vest-Sahara gjennom tir under marokkansk okkupasjon har vorte utsett for overgrep. D eg spr jentene om dei ville gjort det same opp att dersom dei fekk hvet til reisa p ei ny konferanse fr eg eit kontant Ja tilbake. Ville familiane dykkar ha tillete det? Ja, for dette landet er allereie eit fengsel.

20

Det er hardt vre saharawisk student og ungdom i Vest-Sahara og Marokko. Her studerer vi rntgenbilder av en som nylig ble banket av politiet.

fra BriLLer tiL Brse?

Vi driver en fredelig motstandskamp. Vi har demonstrasjoner, bde for saharawiske studenters rett til studier og for selvbestemmelse for vrt land og folk. Men hvem vet hvor lenge vi kommer til fortsette snn? Mange er lei av vente, sier Mehdi.
Studenten, som tar engelsk ved universitetet i Rabat, forteller at det er mange som snakker om ta til vpen igjen, frustrerte over mangelen p framskritt. Kunnskap og kritisk tenkning har gang p gang bidratt til frigjring bde for samfunn og sosiale grupper. Dette er det mange saharawiske studenter jobber for: med utdanning som verkty har hp om overvinne okkupasjonen de lever under. At kunnskap er makt har heller ikke gtt de marokkanske myndighetene hus forbi, de bruker utdanningssystemet til befeste okkupasjonen. Marokko strekker seg langt for mislede sin egen befolkning. Marokkos historie og geografi er forvandlet om til det ugjenkjennelige i marokkanske skolebker. Marokkanere flest tror n at Vest-Sahara alltid har vrt en del av Marokko. Myndighetene har tatt tak i utdanningssystemet allerede p barneskoleniv, hvor de saharawiske elevene blir tvunget til rope hyt at de er marokkanere. Under hyere utdanning kan politisk aktive studenter bli forfulgt og kastet ut. Mange av studentene vi mtte hadde vrt i fengsel og opplevd bde fysisk og psykisk vold. Fatima er et av mange saharawiske skolebarn som opplever dette. I fjor hentet politiet dem ut av klasserommene og avhrte henne i tre timer fr hun fikk g tilbake til klassen. Beskjeden var klar; om hun eller vennene deltok i demonstrasjoner eller aktivisme av noe slag ville de bli arrestert. De ble truet med vold og f giftstoffer sprytet direkte inn i blodet. Om noen av dere forteller foreldrene deres at vi har snakket med dere kommer vi til komme hjem til dere og bortfrer dere, var beskjeden som 17 r gamle Fatima og klassekameratene sier de fikk av politiet fr de forlot skoleomrdet. Fatimas tilfelle er ikke enestende. P Marokkos nasjonaldag er det obligatorisk feiring. At man selv - sammen med sitt folk - har blitt undertrykket av Marokko over lengre tid er ingen unnskyldning for ikke ta del i hyllesten av Marokko og kongen. Klarer elevene tross alt dette oppn studiekompetanse, finnes det ingen hyere utdanningsinstitusjoner i Vest-Sahara, og man m reise til Marokko for studere. Uavhengig av om man studerer musikk eller biologi m man som saharawisk student forvente at karakteren p eksamen avhenger av ett sprsml; Tilhrer Vest-Sahara det marokkanske kongedmmet? Saharawiske studenter bruker utdanning for oppn frigjring. Samtidig er mange frustrert over mangelen p politiske framskritt. Mehdi p studenthybelen sier det at verdenssamfunnet m ta tak i konflikten fr saharawiske ungdommer bytter ut bker og briller med sterkere vpen. Vi bruker brillene forelpig, sier Mehdi.

21

For frste gang har en spesialutsending for Vest-Sahara vrt p besk i Vest-Sahara. Det fikk ikke disse to kvinnene vre vitne til.

sPesiaLUtsending P Besk
I rkenen utenfor hovedstaden El Aaiun sitter to unge saharawiske sstre i sitt tradisjonelle telt og forteller om da en FN-topp beskte Vest-Sahara. Marokkansk politi hadde oppskt dem dager i forveien og tvunget dem til ta ned teltene. Begrunnelsen var at diplomatens delegasjon skulle beske en nringslivspark i nrheten, og det var ikke nskelig at saharawiske telt skulle komme i delegasjonens synsfelt.
Hvem var denne FN-toppen? Generalsekretr Ban Ki-Moon er verste leder for de som er ansatt i FN, organisasjonens sekretariat. Generalsekretren har utnevnt en sjef for fredsprosessen i Vest-Sahara, en skalt spesialutsending. Hans jobb er legge til rette for forhandlinger mellom partene Marokko og Polisario. Spesialutsendingen til Vest-Sahara heter Christopher Ross, og er en tidligere amerikansk toppdiplomat og ambassadr. Forhandlingene har vrt s stillestende at det eneste partene har blitt enige om er at de ikke klarer bli enige. Derfor har man gtt vekk fra bruke ordet forhandlinger. N snakker man om at partene er i samtaler. Vren 2012 uttrykte plutselig Marokko at de ikke lenger hadde tillit til spesialutsendingen. De beskyldte ham for vre ubalansert i sin fredsmegling. Dermed ble det full stopp i samtalene. Hele prosessen ble satt p is, og pausen skulle vare i nesten et halvt r. Til slutt var det Ban Ki-Moon som personlig grep inn. Han ringte kongen av Marokko og fortalte at det vil vre uaktuelt finne en erstatter. Marokko mtte bite i gresset. Marokkos overraskende avvisning av Ross skjedde f uker fr spesialutsendingen hadde tenkt seg beske de okkuperte omrdene av Vest-Sahara. Mange har vurdert det slik at Marokko ikke nsket FN-utsendingens reise til omrdet, og at FN mtte finne en mer pro-marokkansk forhandlingsdirigent. Men Ross fikk forbli, og hans reise til Vest-Sahara skulle bli historisk. Det var frste gang at en spesialutsending til Vest-Sahara faktisk beskte Vest-Sahara. Mens jentene i teltet mtte pakke ned teltet, var saharawier i andre deler av landet i full aktivitet for vise Ross et ekte bilde av situasjon de befinner seg i. I hovedstaden El Aaiun samlet flere hundre fredelige demonstranter seg p et torg. Menneskerettighetsaktivist Sidi Mohammed Daddach fortalte oss da vi mtte ham i Vest-Sahara at han fikk anledning til mte Ross, og at han p ettermiddagen hadde deltatt i demonstrasjonen. Protesten ble brutalt sltt ned av marokkanske sikkerhetsstyrker. Daddach fikk selv smake p politiets rffe behandling. En annen ledende menneskerettighetsaktivist, Aminatou Haidar, ble truet p livet og fikk bilen smadret. Samme dag florerte det videoer p nettet av overgrep. Videoene viser steinkastende marokkansk politi lpe rundt i gatene i El Aaiun, som pbler. Ross sitt besk varte i to dager, s sank spenningsnivet igjen. I teltet sitter de to sstrene. I fire dager mtte teltet vre fjernet. Sstrene har ingen planer om la teltet sitt tas ned igjen med det frste.

22

Abdeslam Omar (t.h.) i diskusjon med en menneskerettighetsaktivist p besk fra de okkuperte omrdene

et fn for aLLe?
Ikke alle land, folk og organisasjoner har like kort vei til FN som oss i Norge.
Abdeslam Omar arbeider hektisk fra kontoret sitt midt ute p rkensletten i Algerie. Han er flyktning og generalsekretr i en organisasjon for familiemedlemmene til saharawier som har forsvunnet og som er politiske fanger. Mer enn 500 saharawier har forsvunnet i lpet av okkupasjonen. 22 av de saharawiske fangene har sittet i marokkansk militrfengsel i to r uten dom, sier han. Kan du ikke ta det til FNs Menneskerettighetsrd?, spr vi. Hvordan kan vi det? , svarer han tilbake. Han forklarer at de har et minimalt budsjett, og at de baserer seg p gaver fra enkeltpersoner i Europa. Summen han nevner for organisasjonens rsbudsjett ville knapt vrt nok til fly et par av organisasjonens representanter til Genve. De har hundrevis av skjebner i arkivene, og ressurser til flge opp bare en brkdel av casene. Nr det er sandstorm forsvinner elektrisiteten p kontoret hans. Dersom organisasjonen mot formodning skulle finne penger for komme seg hele veien til Genve, vil de ikke f kreditering for komme inn i FNbygningen. Organisasjonene som fr kreditering, m nemlig frst vre godkjent av FNs ECOSOC-komit. Og s lenge Marokko er medlem av ECOSOC-rdet, vil ingen saharawiske organisasjoner kunne f FN-godkjennelse. Marokko har sittet i rdet en rrekke. Abdesalams utfordring illustrerer et stort problem for den internasjonale rettsorden: Jo strre stat, desto mer makt i FN og i det internasjonale diplomatiet. En liten stat eller en ikke-eksisterende stat vil vanskelig hres, om de i det hele tatt fr delta p de viktige mtene. For en frivillig organisasjon som Abdeslam driver, fra et land som ikke en gang er medlem av FN, er FNs korridorer uendelig langt unna.

23

Vitamin A fortified: FN gir livsviktig ndhjelp. Ved en tabbe har de saharawiske flyktningene ftt livsfarlig overdose av Vitamin A, iflge norsk forsker. Disse kvinnene var ikke helt kjent med hva nytte Vitamin A har.

sMertestiLLing
De bor ute i ingenmannsland. Et sted der ingen trr gror, og hvor det aldri var meningen at noen skulle overleve. Flyktningene fra Vest-Sahara holder til i et av verdens mest ugjestmilde omrder i rkenen i Algerie, helt avhengige av FNs ndhjelp.
P sommeren blir det over 50 grader varmt i flyktningleirene p den algeriske rkensletten. De saharawiske flyktningene er avhengig av internasjonal humanitr bistand, i form av mat, vann og husly. Det er FNs Hykommissr for flyktninger (UNHCR) som koordinerer det internasjonale ndhjelpsarbeidet i flyktningleirene i Algerie. Men hvert r er de like sent ute. Nr ndhjelpen frst kommer til leirene, kommer den alltid helt i siste liten, og det er aldri nok. Det har vrt like akutt hvert r i 37 r, sa en saharawisk minister til oss. Hvert r m UNHCR g p tiggerferd internasjonalt for mobilisere ny sttte. 35 millioner amerikanske dollar er summen UNHCR har vurdert som ndvendig for dekke flyktningenes rlige minimumsbehov. Men UNHCR klarer bare skaffe til veie en brkdel. Istedenfor planlegge finansieringen og transportene til det bistandsavhengige flyktningfolket lang tid i forveien, jobber UNHCR alltid bare med et 12 mneder langt perspektiv. Dette er en del av UNHCR sin natur: Organisasjonen er opprettet for hndtere akutte flyktningsituasjoner. Flyktningene lever i en akutt usikkerhet p det trettisjuende ret. Statene blir lei av donere akutte bistandsmidler hvert eneste r, i mange r p rad, til den samme befolkningen. Noen ganger oppstr det kriser i andre land. Da blir hele vrt nringsgrunnlag truet, sier ministeren. For de saharawiske flyktningene kommer bistandstrttheten fra UNHCRs givere p toppen av en alvorlig konomisk krise som har sltt hardt inn over Spania. Bistanden fra spanske myndigheter og sivilsamfunn har vrt den viktigste utenlandske kilden for ndhjelp utover FN-sttten. Krisen i Spania fr n direkte konsekvenser p flyktningenes middagsbord. Mens UNHCR har det overordnete humanitre FN-ansvaret i flyktningleirene, er det ssterorganisasjonen Verdens Matvareprogram (WFP) som str for matvarebistanden. WFP gir ofte mat fra overskuddslagre rundt i verden.

24

FN er livsviktige i flyktningleirene. Men de fungerer ikke alltid optimalt. Ofte er de lite effektive, og over-byrkratiske. Nr FN trr feil, tr heller ikke flyktningene selv vre vaktbikkje, for de er jo helt avhengige av bistanden, sier Ingrid Barikmo, forsker ved Hgskolen i Oslo og Akershus. Hun har i 12 r drevet prosjekter og forskning i flyktningleirene stttet av Utenriksdepartementet og Kirkens Ndhjelp. I fjor oppdaget Barikmo at en farlig feil hadde blitt gjort i ndhjelpen. Mens UNHCR har det overordnete humanitre FN-ansvaret i flyktningleirene, er det ssterorganisasjonen Verdens Matvareprogram (WFP) som str for matvarebistanden. WFP gir ofte mat fra overskuddslagre rundt i verden. Barikmo fant ut at WFP hadde donert en spesiell type mel til flyktningleirene som stammet fra et overskuddslager i USA. Melet frte til at flyktningene i fem mneder fikk s hye doser med Vitamin A at det kan vre skadelig for gravide. Vitamin A lagres i leveren, og er farlig for gravide fordi fostre kan skades. Derfor spiser gravide i Norge ikke lever. Uten vite det, ble flyktningene utsatt for ekstreme niver av et stoff som kan vre livsfarlig, sier Barikmo. UNHCR er i dag det synligste og viktigste FN-organet i de saharawiske flyktningenes hverdag. Deres mandat er ta vare p flyktningenes ve og vel, og bist i lse flyktningsituasjoner ved returnere dem hvis dette er trygt, integrere dem hvis de er villige eller omplassere dem til andre land. Ingen av disse alternativene er aktuelle for saharawiske flyktninger. S lenge konflikten ikke er lst, vil FNs flyktningorganisasjon bare midlertidig gi akutt pleie til de trengende.

Eksil er som en lungebetennelse, man trenger antibiotika. I dette tilfellet er den rette type antibiotika finne en politisk lsning. Jeg kan ikke tilby det. Jeg har bare aspirin for dyve smerten, sa FNs hykommissr for flyktninger, Antnio Guterres, da han beskte de saharawiske flyktningene for noen r siden.

fns hykommissr for flyktniger (UnhCr) FNs hykommissr for flyktninger (UNHCR p engelsk) har hovedkvarteret sitt i Genve og beskytter og sttter flyktninger etter oppfordring fra en regjering eller FN. Organisasjonens oppdrag er lede og koordinere internasjonale aksjoner for beskytte flyktninger og lse flyktningproblemer. verdens matvareprogram (WfP) Verdens matvareprogram (WFP p engelsk) er verdens strste humanitre organisasjon og FNs spydspiss i kampen mot sult. Organisasjonen driver bde ndhjelpsarbeid og utviklingsprosjekter over hele verden. WFP samarbeider nrt blant annet med UNHCR.

25

tiL esPen Barth eide

Utenriksminister Oslo, 27. februar 2013

Kopi sendt til: Stortingets utenrikskomit, De norske ambassadene i Rabat og Alger, Norges faste FN-delegasjoner til New York og Genve

Pent Brev oM vest-sahara:

taL vest-saharas sak i fn!

De undertegnede 18 organisasjonene nsker med dette trekke fram en sak for utenriksministeren som er av stor viktighet for oss: okkupasjonen av Vest-Sahara.
Vi henvender oss med dette til utenriksministeren med en appell om at Norge m bruke langt sterkere virkemidler for sttte FN i arbeidet med lse Vest-Sahara-konflikten. Mer enn 20 r etter at folkeavstemningen i Vest-Sahara skulle vrt avholdt, har saharawiene mistet troen p FNs evne til forsvare deres legitime rett til selvbestemmelse og dets vilje til beskytte menneskerettighetene. Det er all grunn til tro dette vil fre til uro. Frustrasjonene er i ferd med n et kokepunkt, og Polisario er under sterkt press fra sitt eget folk for vende tilbake til vpen. Marokkos folkerettsstridige og ulovlige okkupasjon av Vest-Sahara er rsaken til de spente relasjonene mellom Algerie og Marokko. Konflikten er til direkte hinder for samarbeid, stabilitet og utvikling i regionen. Jeg ber nkkelaktrer i det internasjonale samfunn om utve sin innflytelse, uttalte FNs spesialutsending til Vest-Sahara, Christopher Ross, etter ha konkludert beskene til Nord-Afrika i november 2012. Han advarte om at krisen i Vest-Sahara har pgtt alt for lenge og kalte enhver aksept av status quo alvorlig feilvurdering. Ross er srlig redd for at den faretruende utviklingen med usikkerhet og destabilisering av Sahel-omrdet kan spre seg til Vest-Sahara. Det vil vre tragisk for bde Vest-Saharas folk og Nord-Afrika for vrig, uttalte Ross, og understreket at det hastet finne en lsning. Vre organisasjoner sendte representanter til Vest-Sahara og til FNinstitusjonene i lpet av fjorret. Vr felles erfaring er at FN penbart har sviktet i sitt oppdrag i Vest-Sahara. Vest-Saharas folk nsker en lsning som er i trd med de over 100 FN-resolusjonene om selvbestemmelse, mens Marokko utelukkende vil ha en lsning som avviser dette. De to partenes tilnrming er gjensidig utelukkende. Det er penbart at hovedproblemet i Vest-Sahara-konflikten er at Marokko har nre allierte med permanente seter i FNs Sikkerhetsrd. S lenge Frankrike penlyst forsvarer Marokkos interesser, og dermed undergraver saharawienes rett, er det viktig at stater som Norge prioriterer ta et aktivt og synlig standpunkt i sprsmlet om avkolonisering av territoriet. Vi mener det er essensielt at Norge krever at Frankrike slutter sabotere folkeretten og saharawienes rettigheter. Norges hovedtilnrming i Vest-Sahara-saken er at man sttter FNs bestrebelser i Vest-Sahara. Vi mener at ingenting ville stttet FN-prosessen mer enn om Norge kunne bidra til at Frankrike skifter kurs i en mer konstruktiv retning. Sprsmlet om Frankrikes rolle i Sikkerhetsrdet gjr seg spesielt utslag i mangelen p beskyttelse av menneskerettighetene i territoriet. Det er Frankrike som r etter r nekter at FN-operasjonen i Vest-Sahara skal kunne permanent overvke og rapportere p overgrepene i omrdet. Et slags kompromiss ble inngtt i Sikkerhetsrdsresolusjon 1979 (2011), med referanse til FNs Menneskerettighetsrds spesialrapportrmekanisme. Det er vr oppfatning at mekanismen har fullstendig sviktet i adressere menneskerettighetsovergrepene mot saharawier. Den faktiske gjennomfringen av ordningen i lpet av de siste to rene har vrt a) et kort dagsbesk til Dakhla av FNs spesialrapportr for kulturelle rettigheter og b) et todagers besk til El Aaiun av FNs spesialrapportr mot tortur. I forhandlingene forut for Sikkerhetsrdsresolusjon 2044 (2012) ble det argumentert for at man mtte gi Sikkerhetsrdet tid til vurdere effekten av disse tiltakene fr man tar nye skritt. To r er tilstrekkelig for vurdere dets effekt. N er det p tide at svakhetene ved ordningen diskuteres og finner sin lsning. Behovet for kontinuerlig overvkning virker vre klart for alle. En lekket utkast-tekst fra OHCHR, ment for Generalsekretrens rapport i april 2011, slo fast at alleged violations of the spectrum of rights over the reporting period demonstrate the critical need for the establishment of an effective international mechanism for regular independent, impartial and sustained human rights monitoring and reporting. Vre delegasjoner til Vest-Sahara har selv funnet at det pgr fortsatte og alvorlige brudd mot menneskerettighetene, inkludert overfor barn, ungdom og studenter. Det virker vre full straffrihet for marokkansk politi som begr overgrep mot saharawier, selv i varetekt og i fengsel. 17. februar 2013 ble 25 saharawier dmt i en marokkansk militrdomstol. De 25 hadde deltatt i en protestleir hele 2 r og 3 mneder fr. Alle skal ha signert innrmmelser med fingeravtrykk uten at de selv visste det, med hendene bundet, i blinde. Ni av dem fikk livstid, 14 av dem ble idmt dommer p mellom 20 og 30 r. Kolonitiden er et av de styggeste eksempler i moderne historie p en verdensorden der makt rr over hva som er rett. I den sammenheng vil vi bermme Regjeringen for ha gjort en grundig stortingsmelding om FN. Stortingsmeldingen gjenspeiler godt den holdningen som vekslende norske regjeringer har hatt for styrke den internasjonale rettsorden og til bruke FN i fremmet av internasjonale kjreregler mellom verdens stater. I trd med meldingen og norsk FN-politikk, hper vi Norge vil utvise en sterk og utvetydig sttte til det saharawiske folkets legitime og fredelige kamp for selvbestemmelse.

26

vi aPPeLLerer tiL regjeringen:

* arbeide aktivt opp mot Sikkerhetsrdet for at den kommende resolusjonen innfrer en omfattende og permanent mekanisme for overvke menneskerettighetsovergrepene i Vest-Sahara, enten under OHCHR eller SRSG; arbeide aktivt opp mot Sikkerhetsrdet for at MINURSOs opprinnelige mandat om gjennomfre en folkeavstemning i VestSahara implementeres; kreve at sammensetningen av Group of Friends of Western Sahara m endres, slik at stater som aktivt taler Vest-Saharas sak inkluderes i gruppen; flge opp den velplasserte anbefalingen som Norge ga til Marokko i FNs Menneskerettighetsrd under Universal Periodic Review-gjennomgangen i 2012, og be Marokko forklare bakgrunnen til at de ikke nsker akseptere internasjonale minstestandarder for organisasjonsregistrering; i fravret av lovlige saharawiske sivilsamfunnsorganisasjoner, finne mter stimulere til saharawiske organisasjoners fortsatte arbeid under okkupasjon; kreve at Marokko lslater saharawiske politiske fanger, og ikke benytter tortur eller militre domstoler for sivile rettsprosesser; oftere benytte en entydig folkerettslig terminologi om okkupasjonen og anneksjonen av Vest-Sahara i offentlige uttalelser; svare positivt p appellene fra Frente Polisario om kt humanitr bistand til flyktningleirene i Algerie; * * ke den norske finansielle sttten til de FN-organiserte tillitskapende arbeidet mellom partene; tale saharawienes sak i alle de FN-organisasjonene der saharawienes sak fortjener bli lyttet til, inkludert a) ta initiativ til at UNFCCC/ CDM kategorisk avviser behandle sknader for energiprosjekter i okkuperte Vest-Sahara; b) ta initiativ til at den norskstttede havforskningen i Vest-Saharas farvann gjennom FAO inkluderer saharawisk konsultasjon; c) ta initiativ til at UNESCO besvarer henvendelser fra Polisarios eksilregjering om bevaring av saharawisk nasjonal kultur; d) at finans- og utviklingsorganisasjoner som samarbeider med at Marokko og med nringsliv i Marokko tydelig forhindrer at sttten benyttes i Vest-Sahara; be WFP underske hvordan organisasjonen kunne donere livsfarlig Vitamin A-beriket ndhjelp til flyktningene i Algerie over en periode p fem mneder i 2011, for forhindre at det skjer igjen; flge opp tidligere lovnader med srge for at norsk frardning mot nringsliv i Vest-Sahara gjres kjent internasjonalt, og formidle aktivt internasjonalt den norske tolkningen av FNs rettslige vurdering om oljeaktiviteter av 2002; arbeide aktivt for at nrt allierte stater i EU forkaster en ny fiskeriavtale med Marokko dersom Vest-Sahara ikke er spesifikt ekskludert fra avtalen, srlig sett i lys av at Marokkos fiskeridata i er delvis innhentet av norsk-stttet FAO-forskning.

* * *

Vi vil til slutt f benytte anledningen til ppeke at vr erfaring fra Vest-Sahara tilsier at de norsk-stttete humanitre og tillitsskapende tiltakene i territoriet har blitt tatt svrt godt imot.

Ser fram til svar, Med vennlig hilsen, Eskil Pedersen, leder, Arbeidernes Ungdomsfylking Kyle Tsigakis, leder, FO-studentene Ann rjebu, leder, Industri Energis Ungdomsutvalg Elisabeth Lland, leder, Kristelig Folkepartis Ungdom Vebjrn Sture, leiar, Norsk Mlungdom Andrea Sjvoll, leder, PRESS Redd Barna Ungdom Sandra Borch, leder, Senterungdommen Anja Bakken Riise, leder, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond Paul Joakim Sandy, leder, Unge Hyre Ingrid Aas Borge, leder, Changemaker Himanshu Gulati, formann, Fremskrittspartiets Ungdom Fredrik Glad-Gjernes, utenlandssjef, KFUK-KFUM Global Ingrid Rostad, fungerende leder, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom yvind Berdal, leder, Norsk Studentorganisasjon Seher Aydar, leder, Rd Ungdom Andreas Christiansen Halse, leder, Sosialistisk Ungdom Erik Hagen, daglig leder, Stttekomiteen for Vest-Sahara Sveinung Rotevatn, leder, Unge Venstre

27

Paff P faCe

Det er n mned siden jeg dro fra okkuperte Vest-Sahara. Jeg har ingen st te laget i tre omganger og ingen politimann utenfor dra.
Jeg skriver ikke notatene mine i koder. Jeg river ikke opp papiret i smbiter og kaster det s fort jeg ser en uniformert person p gata. Jeg tar heller ikke minnekort ut av alle kamera og gjemmer dem godt i sokker og skjulte lommer fr jeg gr ut dra. En saharawisk venn skriver til meg p Facebook. Han lurer p hvordan det gr og hvordan jeg har det. Jeg svarer og skal til avslutte med; hper alt er bra med deg! slik jeg ofte gjr p slutten av en melding. Hper alt er bra!- nr jeg veldig godt vet at det slettes ikke er bra? Jeg er veldig klar over at faren hans ble tatt inn til avhr fordi de mtte oss. Jeg vet at en av kompisene hans fikk politibesk p jobb med trussel om bli sparket, for akkurat samme grunn. Jeg vet at han selv fikk beskjed om komme til politistasjonen, noe jeg ogs har lrt hva innebrer. P tross av all usikkerheten som flger internasjonale besk, ber saharawiene om at vi skal komme for selv se undertrykkelsen. Igjen, hva skal man svare da? Ordene finnes ikke. Jeg kan ikke en gang forestille meg hvordan det m vre ikke kunne si sin egen nasjonalitet hyt p gaten, langt mindre skulle g igjennom arrestasjoner og tortur for bare vre meg Kontrastene til Norge er til bli paff av. Hils familien din masse!, skriver jeg.

Les mer om organisasjonene vre p

www.auf.no, www.changemaker.no, www.fo.no, www.folkehjelp.no/ungdom2, www.fpu.no, www.industrienergi.no, www.kfuk-kfum-global.no, www.krfu.no, www.mlungdom.no, www.press.no, www.saih.no, www.senterungdommen.no, www.student.no, www.su.no, www.rdungdom.no, www.ungehoyre.no, www.ungevenstre.no, www.vest-sahara.no

Les mer om vest-sahara p www.vest-sahara.no Les mer om fn p www.fn.no og www.un.org isBn 978-82-303-2255-0