You are on page 1of 14

BLERUM KOMMUNE

RAOMANNEN

Data: 15.10.2009

Arkivkode:

N-99.1

Bilag nr:

Arkivsak 1D: 0917119

Lpost ill: 09/23221

Saksbehandler: Per Kirkesrether

Behandlingsutvalg Metedato Saksnr.
Sektorutvalg levekar 09.11.2009 076/09 INNSAMLING A V A VFALL I R"ERUM. OVERGANG TIL BRUK A V AVFALLSBEHOLDERE

VIKTIGE PUNKTER J SAKEN:

I sak 061/08 - utsortering av maravfall - foreslo Radmannen blant annet a bytte ut dagens sekkestativ for innsamling av restavfall og oransje sekker for innsamling av papp/pair og drikkekartong (sekkerenovasjon) med avfallsbeholdere av plast med hjul (beholderrenovasjon), Saken ble sendt tilbake til Radmannen, Uavhengig av fremtidig Iesning for behandling av matavfallet, legger Radmannen na frem egen sak om overgang til beholderrenovasjon.

I dag har om lag 2/3 av kommunens innbyggere sekkerenovasjon. De avrige har beholderenovasjon. Folgende er argumenter for overgang fra sekkerenovasjon til beholderrenovasjon for alle i kommunen:

• Bedre arbeidsmilje for renovaterene

• Bedre kvalitet pa papp/papir og drikkekartong som sarnles inn

• Folk slipper a forholde seg til faste hentedager for papir og a sette ut sekkene til vegkant - ved beholderrenovasjon legger de papiret i papirbeholderen fortlepende mIT de selv ensker

• Mulig a integrere brikketeknologi for styring og overvaking av 'innsarnlingen

Arbeidstilsynet har i sin veiledning om innsamling og handtering av husholdnings- og neeringsavfall sagt at arbeidsbelastninger ved sekkerenovasjon eker risikoen for utvikling av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser for renovaterene. Arbeidstilsynet anbefaler derfor at avfallet kjeres og heises, ikke leftes og beres,

Kommuneoverlegene j Asker og Bserum er i en fellesuttalelse positive til innfering av beholdere og papeker at tomming av beholderne for restavfall hver 14. dag er en tilfredsstillende ordning, men at det ber apnes for temming hver uke i somrnerhalvaret. For a redusere kommunens kostnader foreslar radmannen a ga over til henting av restavfallet hver 14. dag fra september til og med april og hver uke fra mai til og med august. Det foreslas fortsatt a hente papp/papir og plastemballasje hver 3. uke hele met.

2

Bade Veolia og Transportsentralen Asker og Beerum, som er yare renovaterer i dag, avgir positive uttalelser i forbindelse med overgang fra sekk til beholder. HMS avdelingen i kommune uttaler: "Sett i lys av arbeidsmiljeloven med tilherende bestemmelser, omdemmebygging samt etiske problemstillinger anbefaler HMS enheten at det sterkt vurderes a innfare beholderrenovasjon",

Dersom kommunen en gang i fremtiden skulle velge a ha sentra1 sortering eller kildesortering av matavfall, vil beholdersystemet kunne tilpasses begge lesningene.

Praktiske konsekvenser for innbyggeme: De som har sekkerenovasjon i dag rna skaffe



plass til2 beholdere, evt.finne en egnet losning samrnen med naboer. Radmannen village

veileder for estetiske lesninger. Innsamlingen av plastemballasje foreslas a fortsette som i dag med utsetting av sekk.

Radmannen ensker a motivere til at flere boligsameier og samarbeidende boenheter kan etablere nedgravde oppsamlingslesninger for avfallet. Kommuneoverlegen anbefaler samtidig at resterende avfal1ssjakter i Bterum avvikles av hygieniske [maker og i forhold til arbeidsmiljaet for driftspersonalet.

0konomi: Tota1 merkostnad pr ar for overgang til beholderrenovasjon med brikketeknologi (GPS/ID-system) for beholderne er grovt beregnet til kr 115.- pro abonnent. Dette er det tau hayde for i radmannens forslag til HP (2010 - 13). lmidlertid er det viktig a papeke at reelle priser far man ferst etter at det er gjennomfert offentlig anbudskonkurranse for innkjep av utstyr for og innsamling av avfall fra de nye beholdeme.

Forslag til vedtak:

1. Dagens sekkestativ for restavfall og sekker for papp-/papir byttes ut med 2 plastbeholdere med hjul. Innsamlingen av plastemballasje og stor pappkartong

fortsetter som i dag. .'

2. AUe boligsameier og samarbeidende boenheter far tilbud om enten Ii benytte tradisjonelle beholdere/containere eIler nedgravde beholdere, bade for restavfall, papp-I papir og for plastemballasje.

3. Det anskaffes et GPS-system for ala ekt service grad pa renovasjonen, og innfering av ID-brikke tas inn som en opsjon ved anskaffelse av beholdere.

4. Resterende avfallssjakter i kommunen stenges nar et alternativ er pa plass.

5. Restavfallet hentes hver 14. dag om vinteren og hver uke om sommeren; papp-zpapir og plastemballasje hentes hver 3. uke.

6. Sekkestativene skiftes ut med beholdere etappevis i kornmunen ira 1.1.2011.

7. Renovasjonsgebyret differensieres i forhold til volum pa eller innsamlingsfrekvens av oppsarnlingsenhet.

8. Det legges frem egen sak om differensiering av renovasjonsgebyrene.

Marit Langfeldt Ege

Johan Filseth

RADMA~~ENSREDEGJ0RELSE

BAKGRUNN OG INNLEDNING

I sak 061/08 - utsortering av matavfall- foreslo Radmannen blant annet a bytte ut dagens sekkestativ for innsamling av restavfall og glassfibersekker for innsamling av papir (sekkerenovasjon) med avfallsbeholdere av plast med hjul (beholderrenovasjon). Saken ble sendt tilbake til Radmannen. Uavhengig av fremtidig lesning for matavfallet, legger Radmannen na frem en egen sak om overgang til beholderrenovasjon,

Dagens lasning.

I dag har om lag 2/3 av kommunens innbyggere sakalt sekkcrenovasjon. Dette betyr at de aller fleste eneboliger, tomannsboliger, rekkehus og evrig smahusbebyggelse har eget sekkestativ hvor de setter inn plastsekk for restavfallet, og at de har en oransje sekk for oppsamling av papiravfallet, og en gjennomsiktig sekk for plastemballasje. Restavfallet ternmes hver uke ved at renovateren tar med seg sekken i restavfallsstativet, mens papiret ma folk selv passe pa a legge i den oransje sekken og sette ved vei far henting hver 3. uke sammen med sekk for plastemballasje. Papirsekken leveres tilbake etter temming og brukes pa nytt. For disse innbyggeme foreslar radmannen overgang til plastbeholdere med hjul- 1 beholder for restavfall og I beholder for papir i tillegg til sekk for plastembaIlasje.

Lesningen med a samle inn plastemballasje i sekk foreslas ikke endret. Arsaken er at sekken er svrert lett og at kvaliteten pa avfallet ikke endres vesentlig pa grunn av regn elIer sne, f.eks slik som tilfellet er far papiravfallet.

De resterende 1I3 av innbyggerne i kommunen bar i flermannsboliger, terrassehus, blokker og lignende (kalles heretter boligsammenslutninger) hvor flere deler avfallsbeholder. Disse har i dag plastbeholder med hjul eller container, dvs. ikke sekkerenovasjon, og behever i utgangspunktet ikke skifte ut beholdeme. Unntaket er ca 50 boligsammenslutninger med til sammen ca 1300 boenheter som har avfallssjakter. Komrnuneoverlegen anbefaler at disse fases ut, og det viI denned veere rimelig a tilby disse samme typene beholderlesning sam for evrige boligsammenslutninger.

ULEMPER VED DAGENS ORDNING

De oransje sekkene for papiravfall er tunge a beere frern for abonnentene, og tunge a tomme for renovaterene I tillegg flyter tomme sekker lett rundt i boligmiljeene etter temming. Sekkene er svtert lite heldige bade i sarnmenheng med kvalitet pa papiret, arbeidsmilje og estetikk, og det er en ulernpe for abonnentene at sekkene rna settes frem kvelden for henting. Avhengig av vzeret blir papiret ofte vatt og erma tyngre enn i utgangspunktet, og kvaliteten pa papiret forringes i forhold til ved bruk av beholder.

Eksernplet er fra Asker kommunes designforslag

4

ARBEIDSTILSYNETS VEILEDNING

"Med sekkerenovasjon rnenes her innsamling av avfall i papir- eller plastsekker som vanligvis er pI assert i et stativ ved hus eller vei, slik som innsamling av restavfall og papir i dag foregar ira smahusbebyggelse i Brerum.

Kjente arbeidsbelastninger ved sekkerenovasjon som eker risikoen for utvikling av arbeidsrelaterte rnuskel- og skjelettlidelser, er:

• vanskelig tilgjengelighet til sekkestativ

• overfylte sekker, vrient a fa et godt grep

• tunge loft

• lange avstander, trapper

• kasting av sekk opp i bilen

• mangel pa eller darlige hjelpemidler

Forskrift am tungt og ensformig arbeid (best.nr. 531) beskriver i veiledningsdelen modeller som kan veere til hjelp ved vurdering av de helsemessige risikoene ved de vanligste arbeidssituasjonene.

Det anbefales at avfaUet kjares og heises, ikke laftes og beeres. A trille en beholder krever mindre muskelkraft og utsctter renovataren for mindre slitasje enn ved a handtere sekker.

Manuell handtering av beholdere pa hjul gir sterre muligheter for gode arbeidsstillinger og bevegeiser enn sekkehandtering, Det er imidlertid viktig a veere klar over at handtering av en beholder er mer folsom overfor trapper, terskler, fortauskanter og andre hindringer som f.eks. is og 5n0. Vekten av beholderen varierer ogsa avhengig av starrelse, fyllingsgrad og avfallets sammensetning. Det finnes et stort utvalg av beholdere. Beholderens utforming, sterrelse, hjulsterrelse og materiale er av stor betydningfor hvor rnye krefter renovateren rna legge i hente- og temmeoperasjonene.

Ved valg av type beholder rna det sikres at arbeidsstillingene og bevegelsene blir hensiktsmessige. "

KOMMUNEOVERLEGENS UTTALELSER

Konununeoverlegene i Asker og Baerum er i en fellesuttalelse positive til innfering av beholdere og papeker at temming av beholdeme for restavfall hver 14. dag er en tilfredsstillende ordning, men at det b0T apnes for temrning hver uke i sommerhalvaret,

RENOVAT0RENES UTT ALELSER

Bade Veolia og Transportsentralen Asker og Basrum, som er kommunens renovaterer i dag, avgir positive uttaieiser i forbindeise med overgang fra sekk til beholder. Veolia, sorn samler inn papp/papir, drikkekartong og plastembaIlasje papeker at overgang til behold ere vil medfere redusert sykefravter og at kvaIiteten pa innsamlet materiale blir bedre. TAB papeker hovedsakelig at tunge left, samt skjere- og stikkskader forsvinner. Begge papeker imidlertid at innsamlingskostnadene viI eke. Arsaken er at det tar lengre tid ii handtere en beholder enn en sekk.

5

HMS A VDELINGENS UTT ALELSER

Kommunens HMS-avdeling tar opp spersmal omkring ergonomi, sikkerhet og pavirkning pa det ytre milje samt samfunnets oppmerksomhet og skriver bl.a.: "Videre er det et prinsipp nar det gjelder tiltak. for a bedre arbeidsmiljeforhold, at man forseker a endre prosess fer en benytter seg av verneutstyr. A endre prosess i denne sammenheng vil vaere a velge den beste teknologi for ansattes helse. Dette kan imidlertid veere vanskelig a Ia til for underleveranderer dersom prernissene fra kommunene er at det skal benyttes teknologi sam kan gi heyere risiko for negativ innvirkning pa helsen".

Konklusjon: "Sett i Iys av Arbeidsmiljeloven med tilherende forskrifters bestemmelser, omdemmebygglng samt etiske problemstillinger anbefaler HMS enheten at det sterkt vurderes a innfore beholderrenovasjon. Beholderrenovasjon kan bidra til a gi ansatte hos underleveranderer best mulige arbeidsrniljeforhold. Dette kan igjen veere med pa a gi godt omdemme til kommunen da kommunene kan oppfattes som en appdragsgiver som ogsa tilrettelegger far godt arbeidsmilje for andre enn kommunens egne ansatte. Dersam beholderrenovasjon ikke velges rna premisser for underleverandarers arbeidsmiljeforhold klargjeres allerede i anbudsinnhenting, og det rna settes krav til at underleverandorer legger til rette for at Arbeidsmiljaloven med tilhorende forskrifter falges".

INNF0RING A V NYTT SYSTEM FOR STYRING AV INNSAMLINGEN

Ved avergang til beholderrenovasjon anbefaler radmannen ogsa at det innferes elektronisk merking av beholdere, at de stedfestes og at det tas i bruk et program for 11 kunne kommunisere den informasjonen man da kan la.

Genereh om GPS-posisjonering og elektronisk merking av beholderne

Dersam Beerum kornmune gar inn far a ta i bruk nye avfallsbeholdere hos abonnentene, vii det veere naturlig i\. vurdere GPS-posisjanering og elektronisk merking av beholdeme. Sammen med et nytt datasystem sam knytter renovasjonsbilene og administrasjonen sammen, vii kommunen kunne heve kvalitets- og servicenivaet pa renovasjonstjenestene. Slike systemer tas ml i bruk i flere kommuner, blant annet i Drammensregionen (RID).

Nar et slikt system er installert, vil renovasjonsbilene kunne navigere neyaktig fra avfallsbeholder til avfallsbehalder pa den ruta sam felges. Pa hver tammeadresse vil renovateren kunne la opp aIle relevante opplysninger om abonnementet pa skjermen i bilen. Administrativt ansatte vil kunne kommunisere direkte med renovateren via systemet. Resultatet er at abonnentene ved henvendelser tar god infonnasjon.

Det betyr fordeler som:

• Feilkilder og kJager reduseres: Renovateren viI ikke lenger kunne glemme tamming hos abonnenter. Hvis en beholder pi\. ruta ikke blir temt, tar renovateren et varsel fra systemet.

• Veiledning for renovateren: I tillegg til navigasjonen rar renovateren opp opplysninger am abonnementet pi\. hver adresse: Antall beholdere som skal temmes, om det er delt abonnement med nabo, etc.

• Dokumentering av avvik: Ved f. eks. manglende fremkommelighet, nedsnedd avfallsbeholder, manglende samsvar med abonnernentsopplysninger, etc. has abonnenten dokumenterer renovateren dette di.rekte i systemet. Eventuelt sammen med et bilde av situasjonen pa stedet.

6

D Avansert ruteplanlegging: Ansatte i administrasjonenirenovasjonsseiskapet kan med et slikt system enkelt etablere, flytte eller endre stoppepunkter, og endre eller bygge opp nye ruter.

o 0kt serviceniva: Ansatte i administrasjonen kan felge renovasjonsbilen fra sine kontorer via sitt fagsystem (KomTek), sam integreres med systemet i bilen.

Ansatte og renovator kan via systemet kommunisere med hverandre underveis, f. eks. om avviksmeldingene sam renovateren legger inn. Dersorn abonnenter ringer kommunen, viI man dermed ha full oversikt over hendelsene pa renovasjonsrutene, og kan gi abonnentene direkte tilbakemeldinger. Systemet gjor det mulig a sette inn sjaferer sorn ikke nedvendigvis er lokalkjente. Dette er en stor fordel bade for renovaterene og for abonnentene som dermed enna bedre sikres a fa utfert tjenesten selv ved ferieavvikling og sykdom.

• Varsling: Dersom en rute eller deler av en rute ikke blir temt etter planen, kan informasjon generert fra ruteplanleggeren brukes til a sende meldinger til abonnentene per telefon, e-post eller SMS. Det kan dreie seg blant annet om bevegelige helligdager, feilparkerte biler eller annen hindring av fremkornmelighet. Abonnentene rar gjennorn systemet god informasjon om arsaken til evt. avvik.

• 0kt fakturering: Dersorn huseier/beboer ikke har registrert abonnement, vil tilherende avfallsbeholder automatisk bli registrert. Dermed blir problemet med "gratispassasjerer" borte. Forholdet til abonnenter som har flere beholdere, samt abonnenter som skal betale avstandsbaserte beeretillegg lases ogsa enkelt.

Det presiseres at uregistrerte beholdere vil bli temt av hygieniske hensyn. Den sam er ansvarlig for beholderen (eier eIler leier) vii bli tilskrevet og avkrevd gebyr pa ordinrer mate.

Et databasert verktey for avfallsinnsarnling sam beskrevet her, vil hovedsakelig bests av:

• En administrasjonsmodulsom integreres mot fagsysternet KornTek.

(KornTek er systemet kommunen bruker for a holde orden pa data knyttet til sine abonnenter.)

• En modul som sjafarene pa renovasjonsbilene bruker til navigasjon og rapportering. I tillegg kommer utstyr pa bilene sorn benyttes til Iesing av id-brikker pa avfallsbeholdeme.

GPS-POSISJONERING

For a kunne ta i bruk et GPS-basert system rna det farst gjares et grunnarbeid der man bestemmer koordinatene til samtlige avfallsbeholdere i kommunen. Dette gjeres ved at man har med seg et koordinatprogram pa ruta til renovasjonsbilen. Programmet serger sa for at koordinatene til hver enkelt avfallsbeholder blir registrert i systemet, og renovasjonsbilen kan dermed enkelt navigere fra beholder til beholder.

ELEKTRONISKE ID-BRIKKER

Elektroniske brikker sikrer at kornmunen/renovateren til en hver tid vil vite hvem sam er eieren av beholderen sam temmes og hva den skal inneholde (restavfall, papir etc.).

I felge kommunens renovasjonsforskrift plikter abonnentene a serge for at oppsamlingsenheten er merket med abonnentens navn og/eller husnummer.

7

Dagens situasjon er at! svesrt mange oppsamlingsenheter i Brerum er umerket. Med IDbrikker pa beholdeme' rar man pa plass en enhetlig merking overalt i kommunen.

Nye avfallsbeholdere produseres med ferdig feste for IO-brikker, eller med 10 brikke innstept i beholderen. Dersorn kommunen velger a ga over til en lesning for beholdere hos abonnentene, vii det enkleste vsere a levere ut de nye beholderne med ferdig pamonterte ID-brikker. Deretter gjenstar a aktivere brikkene. Man har ogsa muligheten til a ettermontere ID-brikker, men dette viI medfere ekstrakostnader. Grovt sett koster en IDbrikke ca 10 kroner ved samtidig bestilling med beholder, mens ettermontering koster 50 - 70 kroner.

DIFFERENSIERING A V RENO V ASJONSGEBYRET



Dersom kommunen skal tilby differensiert renovasjonsgebyr basert pa vekt, volum eller

antall hentinger er det en klar fordel at avfallsbeholdeme har pamontert ID-brikke.

Kommunens kostnader for handtering av avfall er en kombinasjon av kostnader for innsamling av avfall, behandling av avfall og administrasjon etc. Innsamlingskostnaden er i dag avhengig av volum pa avfallsbeholderne, mens behandlingskostnaden er avhengig av vekten pa avfallet.

Summen av kommunens gebyrinntekter skal tilsvare de utgiftene sam er forbundet med kommunes renovasjonstjenester, dvs. at selvkost-prinsippet skal felges, Men hvordan inntektene skal fordeles er det opp til kommunen a avgjere, Forurensningsloven sier likevel at kommunene ber fastsette differensierte gebyrer der det viI kunne bidra til avfallsreduksjon og ekt gjenvinning.

I utgangspunktet har kommunen tlere muligheter for a differensiere renovasjonsgebyret. Gebyret kan settes ut i fra sterrelse pa avfallsbeholderen, etter vekt pa avfallet sam ligger i beholderen, etter hvor ofte beholderen tommes eller sam en kombinasjon av dette.

I dag bestemmes renovasjonsgebyret ut i fra sterrelse pa restavfallssekken. Det er en grei lesning, men motiverer innbyggeme mer til a stappe avfallet i sekken eon til a minimere avfallsmengdene. Et standardabonnement er i dag beregnet ut fra en sekkesterrelse pa 100 liter.

De mest aktuelle metoder for a tilby differensiert gebyr basert pa mengde avfall er:

Gebyr baserl pa ant all temminger kombinert med volum pa beholder

Det er vanlig a sette en fast utgangspris for et bestemt ant all tomminger pro Err (f.eks 52 eller 26) av en standard beholder (f.eks 140 liter)

0nskes flere temminger enn standarden sa eker gebyret

0nskes det sterre beholder (f.eks 1901240 liter) sa oker gebyret

0nskes mindre beholder (f.eks 80 liter) sa reduseres gebyret

Dersom to elIer flere naboer ensker a samarbeide om en beholder (f.eks I x 240 liter fremfor 2 x 140 liter) sa reduseres gebyret

Vektbasert gebyr:

Abonnenten betaler gebyr basert pa antall kilo avfall som hentes

Ettersom kostnadene for kommune er delt i en mengdeavhengig del (forbrenningsavgift og deler av transportkostnadene f.eks), og en mengdeuavhengig del (deler av transportkostnadene og administrasjon) sa er det vanlig a dele gebyret inn i en fastdel og en del basert enten pa vekt elIer pa antall ternminger.

8

Radmannen vil i egen sak forsla at abonnentene far anledning til selva velge sterrelse pa avfallsbeholdeme, og dermed fa differensiert gebyr avhengig av om de velger 801, 1401 eller 240 liters beholder som er de mest aktuelle storrelsene. Samtidig sa tilbys abonnentene a kunne bytte beholdersterrelse ved endringer i behovet, evt. ogsa til andre storrelser enn de angitte, men da mot et byttegebyr.

HENTEFREKVENS FOR A VF ALLET

I dag hentes restavfallet hver uke hele aret. Papp/Papir drikkekartong og plastemballasje hentes hver 3. uke.

Kommunelegen tillater henting av restavfall hver 14. dag, men med et forbehold om ukentlig temming i sommerhalvaret. For a redusere kostnader anbefaler radrnannen a ga over til temming av restavfallet hver 14. dag i vinterhalvaret og hver uke fra mai og ut august som standardlasning, Radmannen vil imidlertid kunne vurdere om det skal veere ukestemming hele aret sam standard.

For boligsammenslutninger med beholder/container sam har henting av avfall hver uke foreslas det a oppretthoIde denne ordningen inntil volumbehovet og lesning for oppsamling av avfallet ved hver boligsammenslutning er avklart. F eks vil nedgravde beholdere (se neste kapittel for omtale) kunne bli utstyrt med automatisk volummaling og vil ternmes i forhold til fyllingsgrad eller minst hver 14. dag.

Man viI imidlertid veere apen for temming oftere for enkeltboenheter eller boligsammenslutninger, for eksempel hver uke, dersom de ensker det.

BEHOLDERL0SNmNGER

Kommunen viI legge opp til star fleksibilitet i valg av beholdcre, og beboerne viI kunne velge lesning selv avhengig av boligtype, avfallsproduksjon og stedet der beholdeme skal plasseres. I saken om differensiering av renovasjonsgebyrene viI Radmannen foresla en standardlosning, f.eks 2 x 140 liter, med mulighet for a velge 80 eller 190/240 liter, med muligheter for a kunne endre beholdersterrelse avhengig av f.eks endret livssituasjon.

Felgende er kommunens anbefalte lesninger for de ulike boligtypene:

Beholtlcr.losning Encboliger Flerfamiliehus/ Blokken etc.
rekkehus
Egne plastbeholdere med hjul ned X X
volum 80 - 240 liter
Sterre plastbeholdere for flere boliger, X X X
volum 240 - 660 liter
Containere med volum 4 - 8 m3 X I X
Nedgravde oppsamlingsenheter, X X
volum 2 - 8 m3 9

Der det er hensiktsmessig onsker Radmannen ogsa a oppmuntre til at flere eneboliger eller flerfamiliehus gar sammen om a dele avfallsbeholdere. Dette kan ofte gi bedre estetiske og mer effektive lesninger enn beholdere for hvert hus. Det mil imidlertid baseres pit frivi1lighet for huseieme, men kornmunen kan bidra med motivasjon og informasjon.

Komrnuneoverlegen anbefaler at resterende avfallssjakter i Beerum avvikles av hygieniske arsaker og i forhold til arbeidsmiljeet for driftspersonalet, De blokkene som har sjakter ber dermed i samarbeide med renovasjonen finne en alternativ lasning for oppbevaring av avfall.

De senere arene' er det kommet flere lesninger for nedgravde avfallsbeholdere pa markedet, og dette ettersperres allerede av flere boligsammenslutninger i kommunen. Arsaken i eldre boligsammenslutninger er at mange av disse mangler vaktmestere til a bytte avfallsbeholdere, sette ut ved temmedag etc, at avfal1sromrnene er for sma og for trange og at de ofte er slik at det er vanskelig a komme til med bil. I forbindelse med nybygg er nedgravde lesninger trolig vesentlig billigere enn bygging av avfallsrom.

Radmannen ensker ogsa a motivere til at tlere boligsammenslutninger kan etablere nedgravde oppsamlingslesninger for avfallet. Det understrekes imidlertid at dette vii vere et fiivillig valg for den enkelte boligsammenslutning om de onsker beholdere pa hjul, containere eller nedgravde lesninger,

Nedenfor vises del noen eksempler pa slikc ncdgravde avfallslosninger samt prinsippskisse av hvordan toppen samt beholderen under bakken kan vcere.

10

Kostnader for a etablere slike nedgravde avfallslesninger er naturlig nok heyere enn a plassere plastbeholdere eller containere oppe pa bakken. Men dersom man kan frigi avfallsrorn til andre formal, unnga a bygge nye eller Irigjere f.eks parkeringsareal, kan slike lesninger veere en forbedring i boligsammenslutningen totalt sen, bade ekonomisk, og ikke minst estetisk. I till egg skaper oppbevaring av avfall under bakken mindre lukt enn

det man kan fii i varme perioder med vanlige avfallsbeholdere, dette pga jevnere lay temperatur under bakken.

Radmannen village egen veiledning for etablering av nedgravde avfallslesninger, F.eks er det en forutsetning at aIle kan temmes med samme type bil. I tillegg vil det bli vurdert om det er rimelig med en tilskuddsordning for overgang fra avfallsrom til nedgravde lesninger.

I-IV A OM DET VEDTAS SEP ARA T BEHANDLING A V MAT A VF ALL?

Dersom kommunen en gang i fremtiden skulle velge a ha sentral sortering eller kildesortering av matavfall, viI beholdersystemet kunne tilpasses dette.

Dersom det skulle bli vedtatt at avfallet skal sorteres i et sentralt anJegg, kan beholdersystemet det legges opp til her videreferes direkte.

Dersom det skulle bli vedtatt kildesortering av rnatavfallet har man i prinsippet 2 altemativ:

a) Sortering av avfallet i ulike poser med ulik farge for hver avfallstype og optisk sortering i et sentralt anlegg. Beholderne kan i sa fall brukes sam de er fares latt.

b) Kildesortering av matavfall i egen beholder - vii kreve at det settes ut 1 ny beholder i tillegg til de for restavfall og papir, eIler ha en beholder med 2 kamrner - ett for restavfall og ett for matavfall - krever i sa fall utskifting av restavfallsbeholderen til en ny delt beholder.

PRAKTISKE KONSEKVENSER FOR INNBYGGERNE

En viktig forutsetning fra Radmannen er at beholdere skal hentes der abonnenten ensker a ha den staende og skal bringes tilbake til samme sted etter ternming. Arsaken er at det ikke er enskelig med beholdere sam star pa fortau og gangveier over lengre tid. Abonnentene skal heller ikke matte sette frem beholderen pa forhand far temming,

De som skal ha nye beholdere rna finne et egnet sted for a plassere de nye beholdeme. Dette stedet skal ha et plant underlag, og vegen mellom der beholdeme er plassert og der renovasjonsbilen stopper rna vaere fri for trapper og ha trillbart underlag. Eieren skal selv bestemme hvor pi\. tomta beholderen plasseres, men det viI koste mer a ha beholderen plassert Iengre unna kjerevei. Det kan ogsa vrere mulig a plassere beholderne ulike steder om sommeren og vinteren pga sneproblematikk etc. Kommunen village veiledning for i\. hjelpe til med dette. I felge var renovator i dag er det bare problemer med SI10 et fatalls dager en normal vinter. Med a benytte beholdere med store hjul og hente inn hver 14. dag vinterstid reduseres dette problemet ytterligere.

Abonnentene slipper a huske pa hvilke dager papiret skal hentes, og papiret kan Jegges i beholderen fortlepende nar man ensker det. Plastemballasjen rna imidlertid settes ut ved henting.

II

Kommunen viI sta sam eier av avfallsbeholderen, og vilta seg av vedlikehold av den, f.eks bytting av lokk, hjul etc. nar det er gatt i stykker. Behov for vasking av beholdemc vil avhenge av hvordan avfallet embaI1eres i beholderen. Kornmunen kan sette inn egen bil med vaskeutstyr dersom erfaring tilsier at det ber gjeres.

I felge var renovator i dag kan det tenkes i sterrelsesorden 10 steder i Bserum der det vil bli vanskelig a plassere beholder i stedet for sekk. Her viI vi i samarbeid med de abonnentene det gjelder finne alternative lesninger; sam kan veere a fortsette med sekkerenovasjon.

Det kan tenkes en rekke muligheter for tilpassning av renovasjonsbeholdere til forskjellige bomilje. Renovasjonen i Brerum vil komme tilbake med en veiledninglorientering am hvordan de enkelte bomiljeene kan tilpasse beholderne til utemiljeet, Nedenfor er vist noen eksempler for eneboliger og rekkehus, mens eksempler pa tilpasning til nedgravde lesninger er vist ovenfor.

8egge eksernplene er fra Asker kommunes designforslag

12

KOSTNADER - INNTEKTER

Kostnadene under eranslatt basert pa erfaring fra Bzerum og andre kommuner. Reelle kostnader vii ferst fremkomme etter en offentlig anbudskonkurranse - dette gjelder bade kostnader far innkjep av beholderne, utsetting av dem, cvt. GPS/ID-brikkesystem og kostnadsendringer forbundet med selve innsamlingen.

Beholdere lnnsamlingskostnad Innkjep av GPSfIO-hrikker Infonnasjonl Adm.

GPS system drift

Arskostnad Kr. 2 000 000.Kr. Kr. Kr. Kr.

4 000 000.- ( antatt okning) 130000.-

330 000.-

300000.-

S urn kostnader

Kr. 6 760 000.-

0kte inntekterlreduserte kostnader

Sekker

Nyc abonnenter som felge av utluking av "gratispassasjerer" (GPSIID-brikke)

Kr. 1 800 000.- (rcduserte kostnader)

Kr. 1 500 000.-

Sum innsparing/ ekte inntekter

Kr. 3 300 000.-

Samlet arlig merkostnad

Kr. 3 460 000.-

Pro abonnent utgjer dette 3460000/30 000 = Kr. 115.- pro ilr.

Oppstillingen viser at hovedkostnaden ved overgang fra sekk til beholdere i Baerum kommune kommer av ekte innsamlingskostnader.

GPS/ID-brikkesystem

I tillegg til a heve kvalitets- og servicenivaet pa renovasjonstjenestene, er det grunn til a forvente at et nytt databasert verktey for avfallsinnsamling vii generere storre gebyrinntekter fordi man rar en kontinuerlig ajourfert abonnernentsoversikt. I Renovasjonsselskapet for Orammensregionen (RID) som har 68 000 abonnenter og sam nettopp har innfert GPS posisjonering for sine kunder, regner man med okte arlige gebyrinntekter pa mellom 3 og 4 mill kr. Legger man Brerums

30 000 abonnenter til grunn, og gar ut i fra at forholdene er de samme som i Orammensregionen, ville dette i sa fall tilsvare ekte frrlige gebyrinntekter pa mellom 1 og 2 millioner kroner.

Innsamling av avfallet

Innsamling av avfall i behold ere er i utgangspunktet noe dyrere enn innsamling i sekker. Grunnen er at renovaterene bade rna hente beholderen og sette den tilbake, mot bare a hente sekkene sam de gier i dag. I tillegg til den tiden dette tar sa tar det lengre tid a t0n1IDe en beholder enn a t01TIme en sekk. 0kningen i gebyret kan man imidlertid redusere noe ved aha sjeldnere henting av avfallet enn i dag. Kostnadene for innsamling avavfall er den vesentligste enkeltkostnaden ved bytting fra sekkerenovasjon til beholderrenovasjon. Det er i beregningene her tatt utgangspunkt i at 2/3 av abonnentene skal ha 140 liters

13

beholder, og 1/3 skat ha 240 liters beholder til papir og tilsvarende til restavfall. Dette vil selvsagt i praksis variere avhengig BV hvor mange som vil dele med naboer, ha slime e11er mindre beholder etc. Innkjepskostnaden for beholdere er i praksis den samme for forskjellige storrelser beholdere i aktuell storrelse, altsa tilnzermet uavhengig av am man velger 140 eller 240 liter.

Andre kostnader 09 inntekter

Som sagt viI det kunne forventes besparelser for kommunen ved a innfare brikke og/eller GPS-system for beholderne., farst og frernst gjennom ekte gebyrinntekter.

Det viI palepe kostnader til innfaring av beholdersystemet i kraft av prosjektledelse og veiledning, infopnasjcn/kommunikasjon med kommunens abonnenter og oppdatering av kommunens abonnementsregister. Grovt sett beregnet til ca. 1 million.

Sum

Totalt sett er det grovt beregnet at merkostnad pr ar for overgang til beholderrenovasjon med GPS/ID-system for beholderne er ca. kr 3,5 mill, dvs. kr 115.- pr abonnent. Imidlertid er det viktig igjen a papeke at reelle priser far man forst etter at de! er gjennomfort offentlig anbudskonkurranse for innkjep av og innsamling av avfall fra de nye beholderne, og ikke minst den beholdersterrelsen den enkelte bolig vil velge aha. Det er da tatt utgangspunkt i ternming av papir hver 3 uke, restavfall hver 2. uke om vinteren og hver uke fra mai og ut august.

Hovedargumentene for overgang fra sekk til beholder i Basrum:

• Bedre arbeidsmiljo for renovaterene

• Bedre kvalitet pa papp/papir og drikkekartong som samles inn

• Folk slipper a forholde seg til faste hentedager for papir og a sette ut sekkene til vegkant - ved beholderrenovasjon legger de papiret i papirbeholderen fortlepende mIT de selv ensker

• Mulig a integrere brikketeknologi for styring og kvalitetssikring av innsamlingen, dvs bedre service overfor kundene og sterre muligheter for differensierte avgifter.

You might also like