You are on page 1of 10

FRA UNIVERSITETSDIREKTREN FREMLEGGSNOTAT

Mtesaksnr.: Mtedato: 21.juni 2011 Notatdato.: 6. juni 2011 Arkivsaksnr: 2011/7621 Saksbehandler: Jorulf Brvig Silde

TIL UNIVERSITETSSTYRET

UiOs ambisjonsniv p vei mot bli et grnt universitet


Oppdrag: ambisjonsniv
Etableringsprosjektet Grnt UiO brekraft i forskning, utdanning og praktisk handling har hatt i oppdrag utforme UiOs ambisjonsniv som grnt universitet. Styringsgruppen for prosjektet har vrt ledet av prorektor Inga Bostad. Med i utvalget har ellers vrt assisterende universitetsdirektr Tove Kristin Karlsen, dekan Knut Heidar, dekan Knut Fgri, ansattrepresentant/ hovedtillitsvalgt Ole Martin Nodenes samt studentrepresentant Ingeborg Laukvik fra Studentparlamentet. Dette dokumentet inneholder styringsgruppens anbefalinger til ambisjonsniv for UiOs videre arbeid mot etablere seg som et grnt universitet. Styringsgruppen har ogs gitt anbefalinger knyttet til organisering av arbeidet. Disse gjengis avslutningsvis i dokumentet.

Strategi 2020; milj, brekraft og grnt universitet


UiOs Strategi 2020 gir flere steder en rekke fringer i arbeidet med milj og brekraft (Sitater): Universitetet i Oslo nsker ta et tydeligere ansvar for bidra til lsning av de utfordringer verden str overfor. Noen av de strste globale problemene er knyttet til klima og milj. UiO vil ta et ansvar for mte milj og klimautfordringene gjennom forskning og utdanninger med miljrelevans og ved brekraftig drift. Gjennom den kte og samlede innsats p miljomrdet skal UiO etablere seg som et grnt universitet. (Under UiOs Kjerneverdier) I 2020 skal Universitetet i Oslo vre langt mer synlig, attraktivt og engasjert p den internasjonale arenaen enn i dag. Styrken i den faglige bredden skal utnyttes enda bedre gjennom tverrfaglig forskning og utdanning. Her har UiO et srlig potensial som vil bidra til realisere sentrale forskningspolitiske mlsettinger og mte samfunnets behov for ny kunnskap

Side 1

innen helse, milj og brekraftig energi, samt effekter som globale klimaendringer har p liv og helse. Universitetet i Oslo skal tilby utdanninger som tiltrekker seg studenter som har forutsetninger for, og som engasjeres av studier ved et fremragende forskningsuniversitet. Studentene skal tilbys forskningsbasert undervisning som danner og utdanner, ogs p tvers av etablerte faggrenser. Investeringer i nybygg og oppgradering prioriteres ut fra UiOs hovedml og mlet om brekraftighet, i nr dialog med nasjonale og lokale myndigheter. Universitetet i Oslo skal vre et miljvennlig universitet i drift og eiendomsforvaltning. Bygningene skal forvaltes brekraftig, blant annet gjennom miljsertifiseringer av institusjonens enheter.

UiOs miljpolicy er basert p Copernicus-charteret


UiOs miljpolicy er i dag basert p Copernicus-charteret for brekraftig utvikling. Copernicus-charteret ble etablert i 1993i og er undertegnet av ca 330 universiteter. Copernicus-charteret tar utgangspunkt i at menneskets utnyttelse av biosfren kan true bde eksistens og balanse. Charteret beskriver rollen universiteter har som utdanningsinstitusjoner, og konstaterer at det er universitetenes plikt fremme miljkompetanse ("Environmental literacy") og fremme en brekraftig utvelse av miljetikk i samfunnet. Universiteter som signerer Copernicus-charteret forplikter seg til informere, utdanne og mobiliserer alle deler av samfunnet nr det gjelder konsekvenser av kologisk rovdrift og hvordan dette pvirker global utvikling. Charteret forutsetter ogs at universitetene skal ta en ledende rolle nr det gjelder utvikle og tilby multidisiplinr utdanning relatert til problemer og lsninger, og slik fremme en brekraftig utvikling. Copernicus-charteret setter opp 10 handlingsprinsipper for universiteter som har signert charteret. Styringsgruppen vil i srlig grad framheve behovet for en institusjonell forpliktelse over tid til adressere utfordringer innen milj og brekraft og peker samtidig p ndvendigheten av tverrfaglig innsats for kunne bidra til lse disse utfordringene. Institusjonell forpliktelse: Universitetet i Oslo skal utvise reelt engasjement for prinsippene (i Copernicus-charteret) og utvelsen av miljhensyn og brekraftig utvikling i det akademiske miljet. Miljetikk: Universitetet i Oslo skal overfor ansatte, studenter og samfunnet som helhet fremme brekraftige forbruksmnstre og en miljbevisst livsstil. UiOs studenter skal rustes til mte miljutfordringer i fremtiden.

Side 2

Kompetanseheving for universitetsansatte: Universitetet i Oslo skal undervise, lre opp og oppmuntre sine ansatte i miljsprsml, slik at de kan utfre sitt arbeid p en miljmessig forsvarlig mte. Utdanningsprogrammer innen milj: Universitetet i Oslo skal tydeliggjre, samle og videreutvikle sine miljutdanningsprogrammer. Formidling av kunnskap: Universitetet i Oslo skal bidra til utarbeide undervisningsmateriell, organisere offentlige foredrag og debatter, samt bredere formidling av milj og klimautfordringer. UiO skal bidra til utvikle miljrevisjoner. Nettverk: Universitetet i Oslo skal fremme tverrfaglige nettverk med eksperter innenfor milj p lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt plan, med samarbeid om miljprosjekter innen bde forskning og utdanning som ml. I denne hensikt oppfordres studenter og fagpersoner til kt mobilitet. Partnerskap: Universitetet i Oslo skal ta initiativ til danne partnerskap med aktuelle deler av samfunnet for kunne utvikle og iverksette samordnede tilnrminger, strategier og handlingsplaner.38 Videreutdanningsprogram: Universitetet i Oslo skal utvikle miljutdanningsprogrammer for forskjellige mlgrupper, for eksempel nringsliv, statlige organer, ikke-statlige organer og media. Teknologioverfring og innovasjon: Universitetet i Oslo skal bidra til utdanningsprogrammer som er utviklet for overfre miljmessig forsvarlige og nyskapende teknologier. Det er ndvendig med en konkretisering av miljpolitikk p ulike delomrder. Dette kan gjelde bde p utadrettede virksomheter som samarbeid mellom institusjoner og p driftsrelaterte omrder som en egen miljpolicy for innkjp.

Studentdeklarasjonen UiO 2011


Fra Studentdeklarasjonen 2011, under Brekraftig universitet, s 13 er det foresltt at UiO skal bidra til at flere miljrelevante programmer og emner enn i dag tilbys ved universitetet. Miljrelevante temaer br ogs i strre grad enn i dag bli en viktig del av de forberedende fagene, slik at brekraft blir en naturlig del av allmenndannelsen UiO tilbyr. Ved UiO br det ogs inkluderes flere, nye miljrelaterte emner i det eksisterende fagtilbudet. Det kan vre aktuelt etablere en miljrelevant emne-gruppe som alle studenter kan ske p. Innholdet i emnet kan legges opp forskjellig fra semester til

Side 3

semester; i stor grad br dette vre prosjektbasert, slik at studentene f.eks. fr i oppdrag lage utredninger/rapporter med relevans for Grnt UiO, utarbeide bevissthetskampanjer eller lignende. Hensikten med emnet er utdanne studenter i Sustainability literacy (brekraftskompetanse), og dermed f en studentmasse med god kompetanse og interesse for universitetsrelaterte brekraftssprsml. Samtidig vil man kunne opparbeide seg en pool av studenter som utgangspunkt for ressursgrupper/arbeidsgrupper i arbeidet med gjre UiO til et grnt universitet.

Forskning og utdanning
Kartlegging
Prosjektet Grnt UiO brekraft i forskning, utdanning og praktisk handling har gjennomfrt en rekke kartlegginger for legge grunnlaget for etablere UiO som et grnt universitet. En strre kartlegging av universitetets miljrelaterte forskning og formidling er n gjennomfrt. Det er ogs gjennomfrt en kartlegging av universitetets studietilbud med miljrelevans. For avgrensningen av hva som her er miljrelatert forsking/miljrelaterte studier, vises til de respektive kartleggingene. Kartleggingen av miljrelatert forskning viser at en betydelig del av UiOs forskningsvirksomhet er miljrelatert. Totalt er det registrert 470 milj- og miljrelaterte forskningsprosjekter finansiert av EU, Forskningsrdet, og med andre finansieringskilder. Av prosjekter innvilget innenfor EUs 7. rammeprogram er 33 % miljrelaterte og av prosjekter finansiert av Forskningsrdet er 26 % miljrelaterte. I tillegg er det identifisert 246 andre miljrelaterte forskningsprosjekter finansiert gjennom andre kilder. Av et samlet antall publikasjoner for 2009 p 4596 er 640 miljrelaterte (13,9 %). Kartleggingen viser ogs at synligheten utad er kende, blant annet gjennom temasiden Milj p UiOs nettsted. Samtidig er miljaspektet fravrende p hovedoversikten over hva UiO forsker p. Kartleggingen har ogs ftt fram en opplevelse av fragmentering av miljforskningen. Det etterlyses nettverk og flere fora p tvers av fag og enhetsgrenser. Rapporten fra kartleggingen av miljrelevante studier inneholder bde en kvantitativ oversikt over de emnene som kom inn under kartleggingen og en mer kvalitativ vurdering. Kartleggingsresultatene her br ses p som et utgangspunkt for en diskusjon om i hvilken retning UiO br bevege seg nr det gjelder miljrelevant utdanning og hvor rask bevegelsen br vre. Styringsgruppen vil framheve behovet for bedre synligheten av den store mengden og det brede omfanget av miljrelatert forskning og formidling i UiOs selvpresentasjon. P studieomrdet er det i tillegg til strre synliggjring, behov for strre endringer for vise studentene de muligheter de har for velge miljrelevante programmer, studielp og enkeltemner.

Side 4

Forskning
UiO skal i sterkere grad legge til rette for, og bidra til drive fram, grunnforskning og forskningsforankret innovasjon innenfor miljfeltet. Dette br skje i samspill med interne forskningsmiljer og i samarbeid med relevante eksterne institusjoner og miljer. I dette samspillet er det spesielt viktig legge vekt p kople ulike disiplinre tilnrminger, srlig mellom naturvitenskapelige og humsamforskere. Tilrettelegging for nettverksbygging og etablering av mteplasser internt p UiO vil vre en viktig oppgave. UiO br ogs arbeide for kople forskningsmiljene opp mot eksterne finansieringskilder som sttter slik forskning og forskningsbasert innovasjon. UiO br i sterkere grad legge vekt p formidling og profilering av denne forskningsaktiviteten inn mot samfunnet utenfor forskningsmiljene.

Undervisning
UiO har en omfattende undervisningsvirksomhet rettet mot ulike sider av miljsprsml. Viktigst er den grunnleggende kunnskapen om natur og samfunn, og spesielt om samspillet mellom dem, som formidles innenfor de fleste av UiOs studieprogrammer. I liten grad tydeliggjres dette i dagens presentasjon av UiOs studieprogrammer. Styringsgruppen vil anbefale at UiO gjr en gjennomgang av eksisterende undervisning for f dette bedre fram. I tillegg kan det gis bedre veiledning til studentene om kombinasjoner av emner som samlet vil gi en god kompetanse p dette feltet. UiO skal sikte mot en bedre tilrettelegging for nettverk og mteplasser ogs p undervisningssiden for fremme erfaringsutveksling og mer samarbeid mellom ulike programmer som har koplingspunkter p miljsiden. Styringsgruppen anbefaler ogs at UiO lpende vurderer behovet og grunnlaget for eventuelt utvikle egne tverrfaglige studietilbud som dekker miljsprsmlene.

Side 5

Forbruk og ressursforvaltning
UiO skal redusere sin milj- og klimapvirkning. Universitetet i Oslo skal vre et miljvennlig universitet i drift og eiendomsforvaltning. UiOs klimapvirkning skal mlsettes og reduseres. Milj- og brekraftshensyn skal ivaretas ved alle innkjp, med srskilt fokus p rammeavtaler og strre enkeltkjp. UiO skal kreve at troverdig miljdokumentasjon legges til grunn for valg av leverandrer, produkter og lsninger. UiO skal utrede ordninger som gjr det mulig finansiere institusjonens miljinvesteringer. Det anbefales ogs se p incentivordninger som knytter gevinst til enheten som gjennomfrer miljarbeidet. Bygningene skal forvaltes brekraftig, blant annet gjennom miljsertifiseringer av institusjonens enheter. Nye bygg skal minst oppfylle krav om prosjektering p passivhusniv for nybygg1 og p lavenerginiv for totalrehabilitering. Rehabilitering av bygg skal medfre en kt miljstandard. UiO er medlem av og skal vre en aktiv aktr innenfor Grnn Byggallianse. UiO skal sikte mot at all elektrisitet skal vre opphavsgarantert basert p fornybar energikilder. UiO skal redusere forbruk og miljkonsekvenser av innsatsfaktorer som energi, vann, papir, materialer og kjemikalier. UiOs klimagassregnskap skal videreutvikles til kunne vre et egnet verkty for miljstyring. UiO skal utnytte kompetansen og samarbeide med stiftelsen Miljmerking (opprettet av Barne- og likestillingsdepartementet og Nordisk Rd) for stille miljkrav og evaluere disse sammen med andre offentlige innkjpere i Svanens innkjperklubb.

Et unntak fra dette vil kunne gjelde for nytt Veksthus p Tyen.

Side 6

Systemer for innkjpsdata, konomiske data og personaldata skal videreutvikles for ivareta de krav som stilles til kvantifisering av miljbelastning for kunne flge opp utvikling over tid. Investeringer og bruk av IT skal baseres p beste praksis innen Grnn IT. Miljbelastningen ved transport skal reduseres bde ved redusere behov for transport gjennom videokonferanser og andre tiltak, og ved bruke mer miljvennlige transportmidler.

Samfunnskontakt og samspill
Universitetet i Oslo skal samarbeide med aktrer p bred front for fremme milj og brekraft i samfunnet og egen virksomhet. UiO skal vre synlig, attraktiv og engasjert p den internasjonale arenaen p omrdet. Miljprinsippene i FNs Global Compact skal legges til grunn for UiOs virksomhet ved anvende fre var prinsippet i alle sprsml knyttet til milj, fremme initiativ for ta strre miljansvar, oppfordre til utvikling og bruk av miljvennlig teknologi. UiO skal samarbeide med Oslo kommune i konkrete prosjekter bde som virksomhet og gjennom studentoppgaver. Det skal legges til rette for et utstrakt samarbeid med ulike bedrifter innen milj og brekraft. UiO skal samarbeide med SiO for fremme milj- og brekraft og koordinere innsats p omrdet. UiO skal ta en aktiv rolle i arbeidet med etablere UNICA Green Academic Footprint, et forpliktende miljsamarbeid innen nettverket av hovedstadsuniversitet i Europa. Det skal etablere et samarbeid med studentorganisasjoner og enkeltstudenter. Det skal arrangeres en rlig temasamling sammen med studentenes miljorganisasjoner. Ved gjennomfring av konferanser og andre arrangementer skal det legges til grunn en miljpolicy for begrense negative miljeffekter og fremme miljriktig atferd. Det skal etableres en Miljfyrtrn-sertifisert mal for gjennomfre strre arrangementer ved UiO.

Side 7

UiOs nettsider og bruk av andre medier skal gjenspeile bde UiOs breddeprofil p miljomrdet innen primrvirksomheten samt legge til rette for god internkommunikasjon med studenter og ansatte.

Miljrisiko
UiO skal gjennom systematiske tiltak p alle organisatoriske niver srge for ha miljrisiko under kontroll og med tilpasset beredskap. Det skal innfres miljstyringssystem i hele organisasjonen Det skal vurderes sertifisere miljstyringssystemet-/ne

Organisering: Styringsgruppens anbefaling


Styringsgruppen har diskutert ulike mulige organisasjonsmodeller for det videre arbeidet med Grnt UiO. Gruppen anbefaler opprette UiOs enhet for milj og brekraft. Det er srlig to hovedgrep som kan vurderes: 1. En enhet plassert i Teknisk avdeling med direkte rapportering til teknisk direktr (dvs ikke i en seksjon i avdelingen), eller 2. en enhet/forskningsprosjekt ledet av en fagperson og plassert organisatorisk p et fakultet/senter, og plassert under ledelsen p vedkommende enhet. En tredje modell ved etablering av en enhet med direkte rapportering til Universitetsdirektren har vrt diskutert. Det er ikke nskelig ke antall ledere som rapporterer til direktren. Styringsgruppen har tatt dette til etterretning. Ved en organisering hvor enheten er plassert i linje hos Teknisk direktr, er det sentralt at mandat og oppgaver likevel ikke avgrenses smalt til avdelingens hovedoppgaver innenfor planlegging og drift av eiendommer og bygg mv. Ved en organisering hvor enheten/forskningsprosjektet er plassert i linje under et fakultet/senter, er det sentralt at mandat og oppgaver ogs kobles til sentraladministrasjonens ansvarsomrder, og da srlig til Teknisk avdeling, og at det rekrutteres en person med bred kompetanse innen miljledelse og tilsttende omrder. Etter inspirasjon fra Kbenhavns Universitet mener styringsgruppen at det uavhengig av organisering skal oppnevnes en styringsgruppe ledet av rektor, med universitetsdirektren, 2-4 dekaner, teknisk direktr, 1 ansattrepresentant og 1 studentrepresentant. Enhetsleder for Grnt UiO er gruppens sekretr. Det utpekes ressurspersoner p alle fakulteter, museer og sentre. Disse ressurspersonene skal koordinere arbeidet p eget fakultet og vre kontaktleddet til den sentrale enheten, samt spille inn til dagsorden for virksomheten (miljledelse). Et nettverk basert p ressurspersoner p tvers av hele institusjonen etableres. Studentutvalgene ved UiO skal i tillegg stille med studentrepresentanter til nettverket.

Side 8

I enhet for Grnt UiO br det uavhengig av organisering inng en fulltidsstilling i tillegg til leder. Ytterligere kning i bemanning m vurderes raskt i lys av hvilke oppgaver mv som legges til seksjonen. I tillegg br en ansatte flere studenter i 20 % -stillinger til ulike prosjekter. Det m utarbeides en stillingsbeskrivelse og en arbeidsbeskrivelse for enheten. Det forutsettes ogs at det kan avtales at ressurser fra ulike fagavdelinger bidrar til enhetens arbeid innen sine fagomrder, eksempelvis Forskningsadministrativ avdeling, konomi- og planavdelingen, Universitetets senter for Informasjonsteknologi, Teknisk avdeling, Studieadministrativ avdeling og Organisasjons- og personalavdelingen.

Side 9

Referanser
Grnt UiO-rapport: Best Green Academic Practice Grnt UiO-rapport: Kartlegging av miljrelatert forskning og formidling ved UiO Grnt UiO-rapport: Kartlegging av miljrelevant utdanning ved UiO Grnt UiO-rapport: UiOs grnne praksis Grnt UiO-rapport: UiOs Klimagassregnskap Prosjektmandat Grnt UiO brekraft i forskning, utdanning og praktisk handling Oppnevningsbrev: Styringsgruppe prosjekt Grnt UiO brekraft i forskning, utdanning og praktisk handling.

Prosjektsider web: http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/prosjekter/gront-uio/

Side 10

You might also like