Professional Documents
Culture Documents
Mtesaksnr.: Mtedato: 21.juni 2011 Notatdato.: 6. juni 2011 Arkivsaksnr: 2011/7621 Saksbehandler: Jorulf Brvig Silde
TIL UNIVERSITETSSTYRET
Side 1
innen helse, milj og brekraftig energi, samt effekter som globale klimaendringer har p liv og helse. Universitetet i Oslo skal tilby utdanninger som tiltrekker seg studenter som har forutsetninger for, og som engasjeres av studier ved et fremragende forskningsuniversitet. Studentene skal tilbys forskningsbasert undervisning som danner og utdanner, ogs p tvers av etablerte faggrenser. Investeringer i nybygg og oppgradering prioriteres ut fra UiOs hovedml og mlet om brekraftighet, i nr dialog med nasjonale og lokale myndigheter. Universitetet i Oslo skal vre et miljvennlig universitet i drift og eiendomsforvaltning. Bygningene skal forvaltes brekraftig, blant annet gjennom miljsertifiseringer av institusjonens enheter.
Side 2
Kompetanseheving for universitetsansatte: Universitetet i Oslo skal undervise, lre opp og oppmuntre sine ansatte i miljsprsml, slik at de kan utfre sitt arbeid p en miljmessig forsvarlig mte. Utdanningsprogrammer innen milj: Universitetet i Oslo skal tydeliggjre, samle og videreutvikle sine miljutdanningsprogrammer. Formidling av kunnskap: Universitetet i Oslo skal bidra til utarbeide undervisningsmateriell, organisere offentlige foredrag og debatter, samt bredere formidling av milj og klimautfordringer. UiO skal bidra til utvikle miljrevisjoner. Nettverk: Universitetet i Oslo skal fremme tverrfaglige nettverk med eksperter innenfor milj p lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt plan, med samarbeid om miljprosjekter innen bde forskning og utdanning som ml. I denne hensikt oppfordres studenter og fagpersoner til kt mobilitet. Partnerskap: Universitetet i Oslo skal ta initiativ til danne partnerskap med aktuelle deler av samfunnet for kunne utvikle og iverksette samordnede tilnrminger, strategier og handlingsplaner.38 Videreutdanningsprogram: Universitetet i Oslo skal utvikle miljutdanningsprogrammer for forskjellige mlgrupper, for eksempel nringsliv, statlige organer, ikke-statlige organer og media. Teknologioverfring og innovasjon: Universitetet i Oslo skal bidra til utdanningsprogrammer som er utviklet for overfre miljmessig forsvarlige og nyskapende teknologier. Det er ndvendig med en konkretisering av miljpolitikk p ulike delomrder. Dette kan gjelde bde p utadrettede virksomheter som samarbeid mellom institusjoner og p driftsrelaterte omrder som en egen miljpolicy for innkjp.
Side 3
semester; i stor grad br dette vre prosjektbasert, slik at studentene f.eks. fr i oppdrag lage utredninger/rapporter med relevans for Grnt UiO, utarbeide bevissthetskampanjer eller lignende. Hensikten med emnet er utdanne studenter i Sustainability literacy (brekraftskompetanse), og dermed f en studentmasse med god kompetanse og interesse for universitetsrelaterte brekraftssprsml. Samtidig vil man kunne opparbeide seg en pool av studenter som utgangspunkt for ressursgrupper/arbeidsgrupper i arbeidet med gjre UiO til et grnt universitet.
Forskning og utdanning
Kartlegging
Prosjektet Grnt UiO brekraft i forskning, utdanning og praktisk handling har gjennomfrt en rekke kartlegginger for legge grunnlaget for etablere UiO som et grnt universitet. En strre kartlegging av universitetets miljrelaterte forskning og formidling er n gjennomfrt. Det er ogs gjennomfrt en kartlegging av universitetets studietilbud med miljrelevans. For avgrensningen av hva som her er miljrelatert forsking/miljrelaterte studier, vises til de respektive kartleggingene. Kartleggingen av miljrelatert forskning viser at en betydelig del av UiOs forskningsvirksomhet er miljrelatert. Totalt er det registrert 470 milj- og miljrelaterte forskningsprosjekter finansiert av EU, Forskningsrdet, og med andre finansieringskilder. Av prosjekter innvilget innenfor EUs 7. rammeprogram er 33 % miljrelaterte og av prosjekter finansiert av Forskningsrdet er 26 % miljrelaterte. I tillegg er det identifisert 246 andre miljrelaterte forskningsprosjekter finansiert gjennom andre kilder. Av et samlet antall publikasjoner for 2009 p 4596 er 640 miljrelaterte (13,9 %). Kartleggingen viser ogs at synligheten utad er kende, blant annet gjennom temasiden Milj p UiOs nettsted. Samtidig er miljaspektet fravrende p hovedoversikten over hva UiO forsker p. Kartleggingen har ogs ftt fram en opplevelse av fragmentering av miljforskningen. Det etterlyses nettverk og flere fora p tvers av fag og enhetsgrenser. Rapporten fra kartleggingen av miljrelevante studier inneholder bde en kvantitativ oversikt over de emnene som kom inn under kartleggingen og en mer kvalitativ vurdering. Kartleggingsresultatene her br ses p som et utgangspunkt for en diskusjon om i hvilken retning UiO br bevege seg nr det gjelder miljrelevant utdanning og hvor rask bevegelsen br vre. Styringsgruppen vil framheve behovet for bedre synligheten av den store mengden og det brede omfanget av miljrelatert forskning og formidling i UiOs selvpresentasjon. P studieomrdet er det i tillegg til strre synliggjring, behov for strre endringer for vise studentene de muligheter de har for velge miljrelevante programmer, studielp og enkeltemner.
Side 4
Forskning
UiO skal i sterkere grad legge til rette for, og bidra til drive fram, grunnforskning og forskningsforankret innovasjon innenfor miljfeltet. Dette br skje i samspill med interne forskningsmiljer og i samarbeid med relevante eksterne institusjoner og miljer. I dette samspillet er det spesielt viktig legge vekt p kople ulike disiplinre tilnrminger, srlig mellom naturvitenskapelige og humsamforskere. Tilrettelegging for nettverksbygging og etablering av mteplasser internt p UiO vil vre en viktig oppgave. UiO br ogs arbeide for kople forskningsmiljene opp mot eksterne finansieringskilder som sttter slik forskning og forskningsbasert innovasjon. UiO br i sterkere grad legge vekt p formidling og profilering av denne forskningsaktiviteten inn mot samfunnet utenfor forskningsmiljene.
Undervisning
UiO har en omfattende undervisningsvirksomhet rettet mot ulike sider av miljsprsml. Viktigst er den grunnleggende kunnskapen om natur og samfunn, og spesielt om samspillet mellom dem, som formidles innenfor de fleste av UiOs studieprogrammer. I liten grad tydeliggjres dette i dagens presentasjon av UiOs studieprogrammer. Styringsgruppen vil anbefale at UiO gjr en gjennomgang av eksisterende undervisning for f dette bedre fram. I tillegg kan det gis bedre veiledning til studentene om kombinasjoner av emner som samlet vil gi en god kompetanse p dette feltet. UiO skal sikte mot en bedre tilrettelegging for nettverk og mteplasser ogs p undervisningssiden for fremme erfaringsutveksling og mer samarbeid mellom ulike programmer som har koplingspunkter p miljsiden. Styringsgruppen anbefaler ogs at UiO lpende vurderer behovet og grunnlaget for eventuelt utvikle egne tverrfaglige studietilbud som dekker miljsprsmlene.
Side 5
Forbruk og ressursforvaltning
UiO skal redusere sin milj- og klimapvirkning. Universitetet i Oslo skal vre et miljvennlig universitet i drift og eiendomsforvaltning. UiOs klimapvirkning skal mlsettes og reduseres. Milj- og brekraftshensyn skal ivaretas ved alle innkjp, med srskilt fokus p rammeavtaler og strre enkeltkjp. UiO skal kreve at troverdig miljdokumentasjon legges til grunn for valg av leverandrer, produkter og lsninger. UiO skal utrede ordninger som gjr det mulig finansiere institusjonens miljinvesteringer. Det anbefales ogs se p incentivordninger som knytter gevinst til enheten som gjennomfrer miljarbeidet. Bygningene skal forvaltes brekraftig, blant annet gjennom miljsertifiseringer av institusjonens enheter. Nye bygg skal minst oppfylle krav om prosjektering p passivhusniv for nybygg1 og p lavenerginiv for totalrehabilitering. Rehabilitering av bygg skal medfre en kt miljstandard. UiO er medlem av og skal vre en aktiv aktr innenfor Grnn Byggallianse. UiO skal sikte mot at all elektrisitet skal vre opphavsgarantert basert p fornybar energikilder. UiO skal redusere forbruk og miljkonsekvenser av innsatsfaktorer som energi, vann, papir, materialer og kjemikalier. UiOs klimagassregnskap skal videreutvikles til kunne vre et egnet verkty for miljstyring. UiO skal utnytte kompetansen og samarbeide med stiftelsen Miljmerking (opprettet av Barne- og likestillingsdepartementet og Nordisk Rd) for stille miljkrav og evaluere disse sammen med andre offentlige innkjpere i Svanens innkjperklubb.
Et unntak fra dette vil kunne gjelde for nytt Veksthus p Tyen.
Side 6
Systemer for innkjpsdata, konomiske data og personaldata skal videreutvikles for ivareta de krav som stilles til kvantifisering av miljbelastning for kunne flge opp utvikling over tid. Investeringer og bruk av IT skal baseres p beste praksis innen Grnn IT. Miljbelastningen ved transport skal reduseres bde ved redusere behov for transport gjennom videokonferanser og andre tiltak, og ved bruke mer miljvennlige transportmidler.
Samfunnskontakt og samspill
Universitetet i Oslo skal samarbeide med aktrer p bred front for fremme milj og brekraft i samfunnet og egen virksomhet. UiO skal vre synlig, attraktiv og engasjert p den internasjonale arenaen p omrdet. Miljprinsippene i FNs Global Compact skal legges til grunn for UiOs virksomhet ved anvende fre var prinsippet i alle sprsml knyttet til milj, fremme initiativ for ta strre miljansvar, oppfordre til utvikling og bruk av miljvennlig teknologi. UiO skal samarbeide med Oslo kommune i konkrete prosjekter bde som virksomhet og gjennom studentoppgaver. Det skal legges til rette for et utstrakt samarbeid med ulike bedrifter innen milj og brekraft. UiO skal samarbeide med SiO for fremme milj- og brekraft og koordinere innsats p omrdet. UiO skal ta en aktiv rolle i arbeidet med etablere UNICA Green Academic Footprint, et forpliktende miljsamarbeid innen nettverket av hovedstadsuniversitet i Europa. Det skal etablere et samarbeid med studentorganisasjoner og enkeltstudenter. Det skal arrangeres en rlig temasamling sammen med studentenes miljorganisasjoner. Ved gjennomfring av konferanser og andre arrangementer skal det legges til grunn en miljpolicy for begrense negative miljeffekter og fremme miljriktig atferd. Det skal etableres en Miljfyrtrn-sertifisert mal for gjennomfre strre arrangementer ved UiO.
Side 7
UiOs nettsider og bruk av andre medier skal gjenspeile bde UiOs breddeprofil p miljomrdet innen primrvirksomheten samt legge til rette for god internkommunikasjon med studenter og ansatte.
Miljrisiko
UiO skal gjennom systematiske tiltak p alle organisatoriske niver srge for ha miljrisiko under kontroll og med tilpasset beredskap. Det skal innfres miljstyringssystem i hele organisasjonen Det skal vurderes sertifisere miljstyringssystemet-/ne
Side 8
I enhet for Grnt UiO br det uavhengig av organisering inng en fulltidsstilling i tillegg til leder. Ytterligere kning i bemanning m vurderes raskt i lys av hvilke oppgaver mv som legges til seksjonen. I tillegg br en ansatte flere studenter i 20 % -stillinger til ulike prosjekter. Det m utarbeides en stillingsbeskrivelse og en arbeidsbeskrivelse for enheten. Det forutsettes ogs at det kan avtales at ressurser fra ulike fagavdelinger bidrar til enhetens arbeid innen sine fagomrder, eksempelvis Forskningsadministrativ avdeling, konomi- og planavdelingen, Universitetets senter for Informasjonsteknologi, Teknisk avdeling, Studieadministrativ avdeling og Organisasjons- og personalavdelingen.
Side 9
Referanser
Grnt UiO-rapport: Best Green Academic Practice Grnt UiO-rapport: Kartlegging av miljrelatert forskning og formidling ved UiO Grnt UiO-rapport: Kartlegging av miljrelevant utdanning ved UiO Grnt UiO-rapport: UiOs grnne praksis Grnt UiO-rapport: UiOs Klimagassregnskap Prosjektmandat Grnt UiO brekraft i forskning, utdanning og praktisk handling Oppnevningsbrev: Styringsgruppe prosjekt Grnt UiO brekraft i forskning, utdanning og praktisk handling.
Side 10